Juan Donoso Cortés
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Juan Francisco María de la Salud Donoso Cortés (født 6. mai 1809 i Don Benito, død 3. mai 1853 i Paris) var en spansk diplomat, politiker og statsteoretiker.
| Juan Donoso Cortés | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1809[1][2][3][4] Valle de la Serena | ||
| Død | 3. mai 1853[2][3][4][5] (43 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, filosof, politiker, diplomat, universitetslærer, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca Universitetet i Sevilla | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | San Isidro Cemetery | ||
| Medlem av | Real Academia Española | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen | ||
Donoso Cortés var sønn av en godseier. Han studerte rettsvitenskap, historie, filosofi og litteratur ved universitetene i Salamanca, Cácares og Sevilla. Han giftet seg tidlig, men ble enkemann etter kort tid. Hans eneste datter døde også bare to år gammel. I 1832 flyttet han til Madrid, hvor han drev politisk journalistikk under innflytelse av Royer-Collard og den franske restaurasjonen. I 1840, da enkedronning Maria Christina ble fordrevet, dro han i eksil til Paris. Han vendte tilbake til Madrid sammen med enkedronningen i 1843.
Selv om Donoso Cortés tidlig hadde vært påvirket av liberalismen, vendte han seg under oppholdet i Paris til katolisismen. Denne vendingen ble forsterket etter Februarrevolusjonen i 1848. Fra 1848 til 1849 var han spansk ambassadør i Berlin. I 1850 utga han en tale om Europas politiske situasjon som ble oversatt til flere språk og gjorde Donoso Cortés berømt over hele Europa. I 1851 ble han utnevnt til Spanias ambassadør i Paris. Her utga han sitt hovedverk Ensayo sobre el catolicismo, el liberalismo y el socialismo («Essay over katolisismen, liberalismen og sosialismen»), og her døde han i 1853.
Donoso Cortés plasseres som regel innenfor den kontrarevolusjonære retningen i første halvdel av 1800-tallet, ved siden av Edmund Burke, Louis de Bonald og Joseph de Maistre. I sine siste verker har Donoso Cortés bare forakt til overs for liberalismen, som han beskylder for å være ute av stand til å bestemme seg. I sin tale Discurso sobre la Dictatura («Tale om diktaturet») gikk han i stedet inn for et «sabelens diktatur», en sterk regjering som det eneste midlet for å unngå revolusjonens kaos.
Senere ble Donoso Cortés' ideer trukket frem av den tyske juristen Carl Schmitt, som delte Donoso Cortés forakt for det «diskuterende» borgerskapet.
