John Greenleaf Whittier
amerikansk poet og skribent From Wikipedia, the free encyclopedia
amerikansk poet og skribent From Wikipedia, the free encyclopedia
John Greenleaf Whittier (født 17. desember 1807 i Haverhill i Massachusetts i USA, død 7. september 1892 i Hampton Falls i New Hampshire) var en amerikansk salmedikter og forkjemper for å avskaffe slaveriet i USA.
| John Greenleaf Whittier | |||
|---|---|---|---|
 John Greenlaef Whittier, 1885 | |||
| Født | 17. des. 1807[1][2][3][4] Haverhill[5] | ||
| Død | 7. sep. 1892[1][2][3][4] (84 år) Hampton Falls | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, journalist, advokat | ||
| Far | John Whittier | ||
| Søsken | Elizabeth Hussey Whittier Mathew Franklin Whittier | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Massachusetts | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Greenleaf Whittier vbar sønn av John og Abigail (Hussey) på deres homestead i Haverhill. Hans mellomnavn antas å komme fra det franske 'feuillevert' - etter hans hugenottiske forfedre.[6] Hsn vokste opp på hården med foreldrene, en bror, to søstre og en farmor og en farfar, og det var en stadig gjennomtrekk av besøkende og leileghetsarbeidere for gårdsdriften. Som guttunge viste det seg at han var fargeblind, og det var en ulempe i landfbruket - han kunne for eksempel ikke skjelne mellom modne og umodne jordbær.[7] Gården gav ikke særlig avkastning. John Whittier passet ikkew så godt til hardt gårdsarbeid, og led av svak helse hele livet. Han fikk lite formell utdannelse.
Hans første episke dikt «Moll Pitcher» fra begynnelsen av 1830-tallet handler om en legendarisk synsk kvinne i Lynn.[8] I sin tidlige produksjon skrev Whittier også kortprosa og viste interesse for den lokale folketro i New England. Blant hans omfangsrike verker er romanen Leaves from Margaret Smith's Journal (1849). En annen meget kjent bok er Snow-Bound.
Whittier var kveker og arbeidet aktivt mot slaveriet i Sørstatene, blant annet som aktivt medlem av American Anti-Slavery Society. Både i sitt journalistiske arbeid og i dikt som Ichabod forfektet han abolisjonisme. Da den amerikanske konstitusjonm fikk sitt Thirteenth Amendment i 1865 ble slavberiet forbust, og dermed var hans innsats kronet med hell. Hans senere dikttning kretset derfor om andre tematikker.
I sin levetid var Whittier blant de mest respekterte forfattere i USA. I 1871 ble han innvalgt som medlem i American Academy of Arts and Sciences.
Han regnes til forfattergruppen Fireside Poets fran New England. Robert Burns var en viktig influens for ham. Som journalist jobbet han i starten av sin karriere for ulike aviser i Haverhill og Boston og ble medredaktør for New England Weekly Review. Dette tidsskriftet som kom ut i Hartford i Connecticut var på denne tiden det førende talerøret for Whig Party.[9]
I ettertid er han best husket som salmedikter, og sangene hans blir fremdeles brukt både i USA og i Norge hvor han er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med salmen «Du Far og Herre» (Org. «Dear Lord and Father of mankind»).
Etter ham er det blitt navngitt mange landskaper og steder i USA, blant annet kvekerbosettingen Whittier i California og Mount Whittier i Carroll County i New Hampshire, i Ossipee Mountains—hans sommerresidens var i småstedet Ossipee i New Hampshire. Det er også stedene Whittier i Alaska og Whittier i Iowa, og bydelene Whittier båden i Minneapolis og i Denver. I Idaho er en liten by oppkalt etter hans mellomnavn, Greenleaf. Både Whittier College og Whittier Law School rt oppkalt etter ham, likeså en park i Saint Boniface i Winnipeg, og Whittier Education Campus i Washington, DC.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
