norsk militæroffiser og historiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Johannes Henrik Schiøtz (født 27. november 1884 i Hamar, død 8. mars 1957) var en norsk militæroffiser og historiker.
Johannes Henrik Schiøtz | |||
---|---|---|---|
Født | 27. nov. 1884[1] | ||
Død | 8. mars 1957[1] (72 år) | ||
Beskjeftigelse | Militærhistoriker, militært personell | ||
Søsken | Carl Schiøtz Erling Schiøtz | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren |
Schiøtz ble født i Hamar som sønn av bankmann Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901) og hans kone Hanna Minda Constance Øvergaard. Han var bror til Carl Schiøtz og nevø av Hjalmar August Schiøtz, som begge var professorer i medisin. Han var også nevø til geologen Oskar Emil Schiøtz.[2] Han markerte seg først som en militærhistoriker, hvor hans største verk var historien bak Danmark-Norges involvering i den store nordiske krig, som ble gitt ut i tre bind mellom 1936 og 1955. Fra 1936 og frem til sin død arbeidet han som redaktør av Norsk Militært Tidsskrift.
Fra 1954 til 1956 var han bestyrer for Hærmuseet. Schiøtz var også militæroffiser, og ble beskikket til oberst i 1939. Som stabssjef ved 2. divisjon var han delaktig i kampene under angrepet på Norge i 1940, og i den påfølgende okkupasjonstiden ble han arrestert av tyske styresmakter den 17. januar 1942. Han satt deretter fengslet på Grini fangeleir før han 30. desember samme år ble sendt til Oflag XXI-C i Schildberg, hvor han satt som krigsfange frem til frigjøringen.[3]
For innsatsen under krigen ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.