Ivar Aasen-sambandet er en organisasjon som arbeider for å fremme høgnorsk som en fortsettelse av landsmålsnormalen til Ivar Aasen. Organisasjonen ble grunnlagt 11. oktober 1965[3] av tidligere medlemmer i Noregs Mållag som en reaksjon på samnorskpolitikken og indre strid i Noregs Mållag. Ivar Aasen-Sambandet virker i dag som paraplyorganisasjon for høgnorsklag som Høgnorskringen og Vestmannalaget. Sergej Alexander Munkvold er leder[4] og Leif Arne Storset nestleder.[5]
| Ivar Aasen-sambandet | |||
|---|---|---|---|
| Org.nummer | 982495938 | ||
| Stiftet | 11. oktober 1965[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Sergej Alexander Munkvold | |||
| Nettsted | sambandet.no (høgnorsk) (–2004) ivaraasen.no (høgnorsk) (2004–) | ||
| Opphørt | 17. april 2004[2] | ||
Sambandet avviser rettskrivingsreformene av 1938 og 1959 som de mener er et angrep på det nynorske skriftspråket og stilte seg kritisk til 2012-reformen. Organisasjonen ser seg ikke lenger som i direkte konkurranse med Noregs Mållag og resten av målrørsla, men som en fraksjon innafor den.[trenger referanse]
Bakgrunn
Rettskrivinga av 1938 gikk ut på å føre bokmål og nynorsk sammen til ett skriftspråk gjennom gradvis reform. I motsetning til tidligere reformer, der tilnærmingsreformer var valgfrie, ble flere tradisjonelle skrivemåter i begge normene gjort om til sideformer eller tatt ut av den offisielle rettskrivinga. For nynorskens del medførte reformen blant annet større endringer i formverket og at etymologiske skrivemåter måtte vike for ortofone – ifølge Gustav Indrebø var endringene så inngripende at reformen innebar et språkskifte («målbrigde») heller enn rettskrivingsreform.[6] Reformen møtte motstand fra både bokmåls- og nynorskfolk, og motstanden tiltok i etterkrigstida.[trenger referanse]
Utover 1950-åra organiserte riksmålsbevegelsen motstand mot samnorskpolitikken, blant annet gjennom foreldreaksjonen mot samnorsk, grunnleggelsen av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og utgivelsen av egne oppslagsverk. I målrørsla avtok motstanden mot 1938-reformen.[trenger referanse] Etter 1959-reformen mente kritikerne[hvem?] at mens riksmålsbevegelsen hadde fått gjennomslag for å slippe til tradisjonelle bokmålsformer i bokmålet, hadde enda flere bokmålsformer blitt pressa inn i nynorsken. Særlig stor var motstanden i Vestmannalaget som var tilhengere av Aasen-normalen og ønskte stabilitet i rettskrivinga. Andre[hvem?] argumenterte for at slaget om i-målet var tapt og at det viktige var å sørge for at nynorsken overlevde den pågående tilbakegangen og flyttestrømmene fra bygd til by.[trenger referanse]
Da Vestmannalaget ikke fikk gjennomslag for synet sitt i Noregs Mållag, meldte laget seg ut i 1962 og tok deretter initiativ til å etablere Ivar Aasen-sambandet som en paraplyorganisasjon for høgnorsken.[7] Stiftelsen var 11. oktober 1965 med Per Thorson som formann og ble etter årsmøte i 1971 en landsdekkende organisasjon på linje Noregs Mållag.[8] Den første tida bare som et lag for personlige medlemmer. Utover 1970-åra begynte også lag å slutte seg til Ivar Aasen-sambandet, blant dem Vestmannalaget.[9] I 1971 fikk de følge av Vestlandske Mållag, som fram til da var med i Noregs Mållag.[10]
Intern uro – nedleggelsesvedtak og videreføring
En intern konflikt i høgnorskbevegelsen førte våren 2004 til at det ble arrangert to separate årsmøter i Ivar Aasen-sambandet.[trenger referanse]
I 2002 holdt Vestlandske Mållag årsmøte i «Borkne», utenfor Bergen for første gang. Lars Bjarne Marøy ble valgt til formann.[11] Den andre fløyen i sambandet hevdet at de ikke klarte å finne veien til Bortnen i Nordfjord.[12] Mens Vestmannalaget boikottet årsmøtet i Nordfjord, så deltok representanter fra alle andre lokallag, inkludert Høgnorskringen i Oslo (Håvard Tangen og Kjetil Aasen) og Nidaros Høgnorsklag (Sergej Alexander Munkvold).[11]
I april 2004 vedtok fraksjonen som i 2002 hadde holdt årsmøte i Nordfjord i stedet for Bergen å legge ned Vestlandske mållag. Noen dager senere holdt den andre fløyen et alternativt årsmøte i Vestlandske mållag.[11][12] I oktober 2004 ble det i Bergen holdt årsmøte i Norsk Bladmannalag. To dørvakter var leid inn for holde enkelte personer bort og det endte i håndgemeng.[13][14]
Nyere tid
I 2007 etablerte Ivar Aasen-sambandet wikien Mållekken, som de beskriver som et høgnorsk oppslagsverk og kunnskapssamling. Nettstedet sambandet.no har siden årsmøtet i 2004 blitt videreført som et høgnorsk nettressurs.[trenger referanse]
Ivar Aasen-sambandet sammen med Norskt måldyrkingslag stilte seg kritisk til rettskrivingsreformen fra 2012.[15]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
