![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Iceland-Reykjavik-Thjodmenningarhus-1.jpg/640px-Iceland-Reykjavik-Thjodmenningarhus-1.jpg&w=640&q=50)
Islendingesagaer
tekster fra tiden Island ble befolka fra Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Islendingesagaer, eller de islandske ættesagaer (norrønt Íslendingasǫgur), er skrevet av ukjente opphavsmenn, og handler om ulike slekter i landnåmstiden, fra ca. 930 da Island ble befolket fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet. Avhengig av hvor en trekker grensen mot kortere, sagaliknende fortellinger (tætter), er mellom 30 og 45 sagaer bevart. Det er sannsynlig at mange sagaer i tillegg til disse er gått tapt. Islendingesagaene er, ifølge Peter Hallberg, Nordens eneste samlede, originale bidrag til verdenslitteraturen.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
![]() |
Sagatyper |
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
Lister |
Viktige manuskript |
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
Noen kongesagaer |
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
Se også |
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5d/Iceland-Reykjavik-Thjodmenningarhus-1.jpg/640px-Iceland-Reykjavik-Thjodmenningarhus-1.jpg)
I vid forstand omfatter de islandske sagaene også andre fortellinger enn de egentlige ættesagaene, som befatter seg med tidsrommet mellom landnåmet og innføringen av kristendommen på Island. En gruppe sagaer handler om mytiske helter fra forhistoria; disse kalles fornaldersagaer. En tredje gruppe – samtidssagaene – skildrer begivenheter nær opp til nedskrivningstidsrommet 1200-1350.