![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Olav_Tryggvasons_saga_-_Eriks_menn_entrer_Ormen_lange_-_Halfdan_Egedius.jpg/640px-Olav_Tryggvasons_saga_-_Eriks_menn_entrer_Ormen_lange_-_Halfdan_Egedius.jpg&w=640&q=50)
Tått
korte fortellinger i den norrøne sagalitteraturen / From Wikipedia, the free encyclopedia
En tått (flertall tætter; norrønt þáttr, þættir) er en kort, anekdotisk, islendingesaga i prosa. De er skrevet i samme periode som de lengre islendingesagaene, det vil si på 1200- og 1300-tallet, og skildrer samme emne: islendinger hjemme og ute i perioden fra landnåmet til kristningen av Island (874–1030), i noen tilfeller også fra senere på 1000-tallet.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/38/Olav_Tryggvasons_saga_-_Eriks_menn_entrer_Ormen_lange_-_Halfdan_Egedius.jpg/640px-Olav_Tryggvasons_saga_-_Eriks_menn_entrer_Ormen_lange_-_Halfdan_Egedius.jpg)
Mange tætter forteller om en islending som reiser utenlands, til Norge, hvor han opptrer ved hoffet til de norske kongene. Ifølge Sverrir Tómasson og Ármann Jakobsson kan tættene i Morkinskinna sees som exempla eller illustrerende anekdoter som er tett integrert med de sagaene de inngår i; de utdyper kongens karakter, både med hensyn til gode og dårlige egenskaper – og kan også tilby innslag av humor (comic relief).[1][2]
Mange av tættene har stilistiske og tematiske fellestrekk med islendingesagaene, men det finnes også flere tætter som i stil og innhold ligner mer på fornaldersagaene. Tættene varierer i lengde fra halvannen side til tyve sider. Noen av dem har altså en lengde tilsvarende de korteste sagaene.