Biskopsaga
From Wikipedia, the free encyclopedia
Biskopsaga (norrønt Biskupa sögur) er en sjanger innenfor den islandske sagalitteraturen[1][2]. Biskopsagaene ble skrevet i perioden ca 1200-1350 og skildrer personer og hendelser fra perioden ca 1000-1340.[3] Flere av tekstene kan derfor oppfattes som samtidssagaer med en kortere historisk avstand til stoffet enn f.eks. islendingesagaene [4]. Den eldste av biskopsagaene er Þorláks jærtegn (Jarteinabók Þorláks byskups) fra 1199.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Sagatyper |
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
Lister |
Viktige manuskript |
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
Noen kongesagaer |
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
Se også |
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |