Irsk republikanisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Irsk republikanisme (irsk: poblachtánachas Éireannach) er en ideologi basert på en nasjonalistisk oppfatning av at hele Irland bør være én uavhengig republikk, enten som en helhetlig stat, eller som en føderal eller konføderert stat. Irske republikanere ser på britisk styre i alle deler av Irland som iboende illegitimt.[1]
Siden 1100-tallet har hele eller deler av Irland vært underlagt en form for engelsk eller britisk styre. I 1801 ble kongeriket Irland innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Utviklingen av nasjonalistiske og demokratiske tanker i Europa på slutten av det 1700-tallet ble reflektert i Irland gjennom utviklingen av republikanisme, som sto i opposisjon til det britiske styret og den britiske monarken. Faktorer som bidro sterkt til bevegelsens vekst fra diskriminering av katolikker og en opplevelse av at Irland var økonomisk underlegent innen Det forente kongerike.
I irsk historieskrivning og politikk er det vanlig å skille mellom nasjonalisme og republikanisme. Termen nasjonalisme brukes om enhver manifestasjon av nasjonal sinnelag, også kulturelle former, for bevegelser som krevde autonomi, men ikke nødvendigvis full uavhengighet og til tider for uavhengighetsbevegelser som krevde uavhengig gjennom konstitusjonelle metoder. Republikanisme brukes om de bevegelser som krevde full uavhengighet og opprettelse av en republikk. Denne retningen har oftest vært knyttet til viljen til å bruke væpnet kamp som virkemiddel. Den har også i stor grad vært knyttet med et sekulær eller ikke-sekterisk standpunkt, mens irsk nasjonalisme har vært knyttet til katolisismen.