![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/KellsFol292rIncipJohn.jpg/640px-KellsFol292rIncipJohn.jpg&w=640&q=50)
Insulær kunst
kunst i middelalderen på de britiske øyer / From Wikipedia, the free encyclopedia
Insulær kunst, tidvis også kjent som hiberno-saksisk kunst, refererer til kunst og kunsthåndverk som ble produsert på De britiske øyer, særlig Irland, i tidlig middelalder. Begrepet er avledet fra det latinske ordet insula, «øy». I denne perioden delte Irland og de øvrige britiske øyene, hovedsakelig England og Skottland, et felles stilistisk kunstuttrykk som skilte seg fra resten av Europa. Kunsthistorikere grupperer insulær kunst som en del av kunsten i den europeiske folkevandringstiden, foruten også tidlig vestlig middelalderkunst. Det er kombinasjonen av disse to tradisjonene som har gitt stilen dens særegne karakter.[2]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/KellsFol292rIncipJohn.jpg/640px-KellsFol292rIncipJohn.jpg)
Det meste av insulær kunst har sin opprinnelse fra irske klostre knyttet til keltisk kristendom, eller metallarbeider for den verdslige eliten. Perioden begynner en gang rundt 600 e.Kr. i kombinasjonen av såkalt keltiske (eller irske) stiler og angelsaksiske (eller engelske) stiler.[3] Perioden for stilens høydepunkt ebbet ut med forstyrrelsen av klostrene og det aristokratiske livet ved angrep fra norrøne vikingangrep som begynte mot slutten av 700-tallet. Disse synes særlig å ha forstyrret arbeidet på Kellsboken, og det er ingen senere evangeliebøker som var preget av tilsvarende mengde illuminasjoner eller av tilsvarende kunstneriske kvalitet som Kellsboken.[4] I England ble stilen blandet inn og opptatt i angelsaksisk kunst en gang rundt 900, mens i Irland fortsatte stilen fram til 1100-tallet hvor den ble blandet inn og opptatt i romansk kunst. Interessant nok skjedde det i tiden 900-1100 en del gjensidig utveksling mellom norrøn og irsk/nordengelsk kunsthåndverk i form av abstrakte mønstre.[5] Irland, Skottland og kongedømmet Northumbria i nordlige England er de mest betydningsfulle sentra, men eksempler ble tilsynelatende også produsert i sørlige England, Wales,[6] og på det europeiske fastlandet, særlig Gallia (dagens Frankrike), i sentra grunnlagt av irsk-skotske og angelsaksiske misjonærer. Innflytelsen fra insulær kunst påvirket all påfølgende europeisk middelalderkunst, særlig i de dekorative elementene i romansk og gotiske manuskripter og bokkunst.
Bevarte eksempler av insulær kunst er hovedsakelig illuminerte manuskripter, metallarbeid (som smykker, hjelmer, våpen og lignende) og steinutskjæringer (steinmonumenter og høykors). Overflatene er omfattende dekorert med detaljerte, intrikat og utspekulerte mønstre uten noe forsøk på å gi inntrykk av rom eller dybde. De beste eksempler er Kellsboken, som er høydepunktet og betraktes i dag som en irsk nasjonalskatt, men også Lindisfarne-evangeliene, Durrow-boken, broscher (utsmykkete spenner for kvinner og menn) som Tara-brosjen, og steinkors som angelsaksiske Ruthwell-korset. I manuskripter kunne en hel side være dekket av utelukkende abstrakte mønstre uten medfølgende tekst, teppesider, og er et karakteristisk trekk ved insulære manuskripter, men tekst smykket med figurer (også en insulær oppfinnelse), Eusebius av Cæsareas kanonske tabeller og figurative miniatyrer, særlig portretter av og symboler for evangelistene var også vanlige.