![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a2/BookDurrowInitMark86r.jpg/640px-BookDurrowInitMark86r.jpg&w=640&q=50)
Durrow-boken
From Wikipedia, the free encyclopedia
Durrow-boken er et irsk illuminert manuskript med evangelier fra 600-tallet. Den ble antagelig skrevet en gang mellom 650 og 700, men hvor den ble produsert er noe uklart. Det kan ha skjedd enten i Irland på Durrow-klosteret i nærheten av Durrow i grevskapet Offaly, eller i Northumbria i nordlige England hvor klostrene på Lindisfarne eller Durham er sannsynlige kandidater. Faktisk er det også en mulighet for at den ble produsert på Iona-klosteret på øya Iona i skotske Indre Hebridene. Opphavet har blitt omfattende diskutert blant forskere i mange tiår uten at det har kommet til en enighet eller avklaring.[1] Manuskriptet blir i dag oppbevart ved biblioteket Trinity College i Dublin hvor det er katalogisert som MS A. 4. 5. (57).
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a2/BookDurrowInitMark86r.jpg/640px-BookDurrowInitMark86r.jpg)
Dette er den eldste komplette illuminerte evangeliebok preget av irsk middelalderkunst, og er eksempelvis over et århundre eldre enn Kellsboken. Manuskriptet inneholder evangeliene for Matteus, Markus, Lukas, og Johannes, foruten flere tekststykker av innledende art og canones Eusebiani, eusebianske kanontabeller. Sidene måler 245 x 145 mm og det er 248 pergamentark til sammen. Manuskriptet inneholder et stort antall illuminasjoner foruten seks bevarte teppesider, en miniatyr som dekker en fullside bestående av symbolene til de fire nevnte evangelistene, fire miniatyrsider som hver inneholder et enkelt evangelistsymbol, og seks sider med betydelig dekorerte initialer og tekst. Teksten er skrevet med store bokstaver i en insularskrift, det middelalderske skrifttegnsystem som ble skapt på Irland og som deretter ble spredt til England og kontinentet av keltiske kristne misjonærer.
Størrelsen på sidene har blitt redusert på grunn av senere innbinder, og de fleste sidene er i dag enkeltstående når innbindingen trekkes fra hvor de fleste opprinnelig hadde vært i «bifolia», eller i brettet par. Det er åpenbart at en del sider har blitt satt inn på gale steder. Betydningen av dette er at det er uklart om det noen gang var opprinnelig en syvende teppeside. En sådan side var et trekk ved illuminerte manuskripter og besto av en heldekkende dekorert ark uten tekst, gjerne bestående av geometriske figurer som innledning til en av de fire evangeliene. Evangeliet etter Matteus har ikke en slik side, men ganske uvanlig var det var en som den siste siden i boken. Kanskje var det kun seks slike sider fra begynnelsen av: en ved begynnelsen av boken med et kors, en på motsatt side av neste side med fire symboler, og på motsatt av hvert enkelt symbol ved begynnelsen av hvert evangelium.[2] Ellers er det opprinnelige programmet med illuminasjoner tilsynelatende blitt fullført, noe som også er sjeldent for manuskripter av denne alderen.
I utviklingen til de insulære evangeliebøker har Durrow-boken fulgt opplegget til den nå fragmentariske northumbrianske evangelieboken som i dag oppbevares i biblioteket i Durhamkatedralen (A. II. 10), men den går forut Lindisfarne-evangeliene som først ble påbegynt en gang rundt år 700.