Ikenere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ikenere (latin: Iceni) var en britonsk stamme eller kongerike i Britannia (dagens England) som var bosatt i et område som grovt sett tilsvarer dagens grevskap Norfolk fra kanskje 200-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr. De hadde korieltauerne (corieltauvi) i vest, og katuvellaunere (catuvellauni) og trinovantere (trinovantes) i sør. Stammen ble til en civitas under den romerske okkupasjonen av Britannia. Deres hovedstad var Venta Icenorum, lokalisert ved dagens landsby Caistor St. Edmund.[1] Under den romerske okkupasjonen, sendte den romerske keiseren myndighetsperson til stammene for å omgjøre dem til civitates som et virkemiddel for styre og passivisere dem.[2] Ikenere var grovt sett en av seksten civitates i Britannia.[3] Romernes innflytelse og innblanding i ikenernes indre styre førte til sist at de gjorde opprør i år 61.