Dio Cassius

Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Dio Cassius
Født		Lucius Claudius Cassius Dio Cocceianus 2. århundre[1] Nikea (Bithynia et Pontus, Romerriket)[2][3][4][5]
Død		ca. 235[6][7][8][9] Nikea (Bithynia et Pontus)[4][5][1][10]
Beskjeftigelse		Historiker, politiker, militært personell
Embete		Romersk konsul (229–) romersk senator
Far		Cassius Apronianus
Nasjonalitet		Romerriket
Dio Cassius på Commons

Roma i republikansk tid.

Han kom fra Nikaia og var gresk-ættet på morssiden. Hans far var senator og han selv fylte flere verv i løpet av sitt liv.

Han er kjent for sitt store verk på 80 bøker, som er noe av det mest rikholdige i romersk historieskrivning. Her beskrives romernes historie fra grunnleggelsen av Roma til keiser Heliogabalus.

Hans gigantiske verk om Romas historie utkom i 80 bind, og beskrev perioden fra byens grunnleggelse til hans egen tid. Sannsynligvis på grunn av verkets omfang gir det et inntrykk av komplikasjon, og da han ofte var avhengig av de kildene han hadde til rådighet er kildeverdien ofte av varierende kvalitet. Beskrivelsen av hans egen samtid har et meget høyt nivå, og ofte skyter han inn sine egne øyevitneskildringer. Dios beskrivelser av republikkens historie er ofte preget av anakronismer, men han har hatt mange kilder til rådighet som siden har gått tapt. Disse kjennes kun via Dios verk, og brukt med varsomhet kan historikerne finne mange verdifulle opplysninger i hans verk, også om de eldste tider.

Store deler av verket er dessverre gått tapt, men innholdet av det tapte er likevel blitt bevart i form av bysantinske sammendrag (epitomer) fra tiden mellom 800-tallet og 1000-tallet.