![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/12_Igbo_people.jpg/640px-12_Igbo_people.jpg&w=640&q=50)
Iboer
From Wikipedia, the free encyclopedia
Iboene (Ṇ́dị́ Ìgbò på ibospråket) er en etnisk folkegruppe i sørøstlige Nigeria. De snakker ibo, som omfatter ulike iboiske språk og dialekter,[1] et flertall snakker også nigeriansk engelsk.[2] Ibofolket er en av de største og mest innflytelsesrike etniske grupper i Nigeria.[3]
I rurale områder i Nigeria er iboene hovedsakelig bønder. Deres viktigste avling er jams; festivaler blir holdt årlig for å feire høstingen.[4] Andre viktige avlinger er maniok og taro.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Ankle_plates_2.jpg/320px-Ankle_plates_2.jpg)
Før den britiske koloniseringen var iboene en politisk fragmentert gruppe. Det var ulikheter i kultur som i kunstneriske uttrykk, tilsvarende også i holdninger og religiøs praksis. Ulike undergrupper ble organisert i klaner, slekt, tilknytning til landsbyer og dialekt. Det var ikke mange sentraliserte høvdingdømmer, arvelig aristokrati, eller kongeskikker, unntatt i kongedømmer som de i Nri, Arochukwu, Agbor og Onitsha.[5] Dette politiske systemet endret seg betydelig under den britiske koloniseringen på 1800-tallet; eze (konger) ble innført i de fleste lokale samfunnene av Frederick Lugard som «sikkerhetskonger».[6] Iboene ble også i stor grad kristne i koloniepoken. Chinua Achebes roman Things Fall Apart (Mønsteret rakner, 1958) er en av de mest kjente og populære romaner som omhandler ibokulturen og endringene i kolonitiden.
På midten av 1900-tallet utviklet iboene en sterk følelse av etnisk identitet, og konflikter med andre etniske grupper i Nigeria førte til at det ibodominerte østlige Nigeria søkte å løsrive seg fra Nigeria for å kunne opprette den uavhengige staten Biafra. Biafrakrigen brøt ut kort tid etter; 6. juli 1967 – 15. januar 1970. Med deres nederlag ble republikken Biafra en del av Nigeria på nytt.[7] MASSOB, en sekterisk organisasjon som ble opprettet i 1999, fortsetter en ikkevoldelig kamp for en uavhengig ibostat.[8]
Grunnet effektene av utvandring og den transatlantiske slavehandelen er det etterkommere av etniske ibobefolkninger i land som Kamerun[9] og Ekvatorial-Guinea,[10] foruten også utenfor Afrika. Det nøyaktige antallet av befolkningen utenfor Afrika er ikke kjent, men mange afroamerikanere i USA og i Karibia er etterkommere av ibofolket.