From Wikipedia, the free encyclopedia
Hildegard Behrens (1937–2009) var en tysk operasanger (sopran).
Hildegard Behrens | |||
---|---|---|---|
Født | 9. feb. 1937[1][2][3][4] Varel[5] | ||
Død | 18. aug. 2009[1][2][6][3] (72 år) Tokyo[7] | ||
Beskjeftigelse | Operasanger | ||
Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Vareler Friedhof | ||
Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Léonie Sonnings musikkpris (1998) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Behrens ble framfor alt kjent for de dramatiske sopranpartiene i Richard Wagner og Richard Strauss' operaer, men sang også roller fra Weber, Mozart og Alban Bergs operaer.
Hildegard Behrens vokste opp i en medisinerfamilie som den yngste av seks barn. Hun gikk på skole på hjemstedet, Varel, og i Oldenburg. Som alle søsknene i den musikkinteresserte familien lærte hun å spille klaver og fiolin. Etter avlagt examen artium studerte hun først jus i Freiburg im Breisgau og avla den første juridiske statseksamen. Deretter begynte hun på et sangstudium ved musikkhøyskolen i Freiburg og opptrådte for første gang på scenen.
Det første engasjementet førte henne i 1972 til Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf og Duisburg, hvor hun etter noen mindre roller sang Marie i Alban Bergs Wozzeck. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med rollen Agathe i Webers opera Der Freischütz. I 1976 sang hun Giorgetta i Puccinis opera Il Tabarro ved Metropolitan Opera i New York. I 1977 engasjerte Herbert von Karajan henne for hovedrollen i Richard Strauss’ Salome ved Salzburger Festspiele, og med det startet hennes verdensomspennende karriere.
Hun sang ved de viktigste operahusene i verden og feiret internasjonal suksess. I 1979 fikk hun rollen som Sieglinde i Peter Busses oppsetning av Die Walküre og ble med det så populær i Monte Carlo at hun i tilknytning til det fikk flere gjestespill i Düsseldorf, München og New Yorks «Metropolitan». Hun ble legendarisk som Brünnhilde i Nibelungens ring ved Bayreuther Festspiele i 1980-årene.
Behrens samarbeidet med en rekke store dirigenter, eksempelvis Claudio Abbado, Leonard Bernstein, Karl Böhm, Christoph Eschenbach, Sir John Eliot Gardiner, Herbert von Karajan, Rafael Kubelík, Lorin Maazel, Zubin Mehta, Seiji Ozawa, Esa-Pekka Salonen, Wolfgang Sawallisch, Giuseppe Sinopoli såvel som regissørene Peter Busse, Volker Schlöndorff og Franco Zeffirelli.
Hildegard Behrens døde av en aortaaneurisme under en festivalreise i Tokyo.[8][9] Hun ble 72 år gammel.
Repertoaret hennes omfattet nesten det hele dramatiske rollespekteret til Wagner og Strauss: Brünnhilde (Nibelungens ring), Isolde (Tristan und Isolde) og Elektra (Elektra) ble regnes som hennes nøkkelroller, men hun legemliggjorde stadig oftere også dramatiske figurer som tilhører det sene 1900-tallets musikkteater.
Hennes fortolkninger av tittelfiguren Katarina Ismailova fra Sjostakovitsjs Lady Macbeth von Mzensk og Jenůfa fra Leoš Janáčeks opera med samme navn såvel som Emilia Marty fra hans Die Sache Makropulos er legendariske. Luciano Berio skrev operaen Cronaca del Luogo for henne. Hun oppførte den som åpningsnummer under festspillene i Salzburg i 1999.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.