Hermod

Hermod er sønn av Odin og Frigg og bror til guden Balder^[1]. Han er gudenes sendebud (det nordiske motstykket til den greske Hermes).

Hermod
Hermod rir til Hel (navn på underverdenen) på Sleipner
Trossystem		Norrøn mytologi
Religionssenter		Skandinavia
Originalt navn		Hermòðr
Foreldre		Odin og Frigg
Søsken		Balder, Hod, Tor, Våle og Vidar
Tekster		Gylfaginning, Hákonarmál

For mannsnavnet, se Hermod (navn)

Hermod hos Hel, H. A. Guerber (1909)

Hermods reise til Hel

Han er kjent gjennom historien i den norrøne Eddadiktningen om at Odin sendte ham til Hel for å kjøpslå om Balders frigivelse (Hermods helferd)^[2]. Hermod red på Odins hest Sleipne til dødsriket hvor Balder var, og kom tilbake med beskjeden om at Balder kunne få vende tilbake bare dersom alle - både levende og døde - ville gråte over ham. Men dersom en sier imot og ikke vil gråte så skal han bli værende i Hel. Æsene ba da alle gråte for Balder, men ei gygre (jotunkvinne) ved navn Takk nektet med disse ordene:

Turre tåror Takk mun gråte for Balders bålferd; i liv eller daude han lite meg gagna. Halde Hel det ho hev.

Gygren Takk ble sagt å være Loke i forkledning. Som hevn ble guden Tor sendt for å fange Loke og straffe ham^[3].

Hermod i annen diktning

Hermod nevnes i Edda-diktet Hyndluljod^[4] og i det gammelengelske diktet Beowulf^[5]. Betydningen i Beowulf er uklar, men Hermod framstilles her som en egoistisk dansk konge^[6], og det trekkes paralleller til Saxo Grammaticus' framstilling av Lotherus (sakserkongen Lothar)^[7]

Referanser

1. Rudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 143-144
2. Snorre Sturlasson, Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1973, s 80-83
3. Ibid., s 83-85
4. Eddakvede, Det norske samlaget, 1974, vers 2, s 89
5. Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1929, linje 901, s 47
6. Henrik Rytter, fotnote til Beowulf, s 147
7. Ibid., s 148