Balder
norrøn gudeskikkelse From Wikipedia, the free encyclopedia
norrøn gudeskikkelse From Wikipedia, the free encyclopedia
Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.
| Balder | |||
|---|---|---|---|
 Gudene skyter med pil og bue mot Balder, en god, vakker og usårbar gud i norrøn mytologi ifølge Snorres Den yngre Edda. På tronene bak sitter foreldrene Odin og Frigg, foran gir den utkledte Loke en pil av misteltein til Balders blinde bror Hod som siden tar livet av Balder. | |||
| Trossystem | Norrøn mytologi | ||
| Religionssenter | Skandinavia | ||
| Originalt navn | Balder, Baldr, Baldur | ||
| Foreldre | Odin og Frigg | ||
| Søsken | Tor, Hod, Hermod, Våle og Vidar | ||
| Make | Nanna | ||
| Barn | Forsete | ||
| Aspekt | Lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke | ||
| Bosted | Breidablik | ||
| Symboler | Ringhorne | ||
| Tekster | Den yngre Edda, Gylfaginning | ||
I henhold til Gylfaginning er Balder sønn av Odin og Frigg og gift med Nanna, som han har sønnen Forsete sammen med. Balder bor i Breidablik, «stedet med vid utsikt». Han har også det flottest skip av alle, Ringhorne, som han også ble brent på.
I Snorre Sturlasons verk om guder og kvad, Den yngre Edda, beskrives Balder slik:
Snorre Sturlason formidler Balder som den milde og gode guden, nesten for god for denne verden, og den eneste myten som omhandler ham er nettopp Balders død. Drapet, formildet av tvetydige guden Loke ved list, er det fremste tegnet eller varselet på endetiden, Ragnarok.
Som gud er Balder en passiv gud uten synlig tegn på kult og tilsynelatende uten nedslag i stedsnavn. Balderhagen i Sogn synes være en yngre konstruksjon.[1] Det samme er nok navnet på Baldersteinen i Husabø i Leikanger. Denne bautasteinen er visstnok den høyeste i Norge, 7,8 meter, men steinen er eldre enn navnet.[2] Tolkninger av enkelte brakteater kan vitne om at myten om Balders død var kjent i Skandinavia før vikingtiden.[3][4]
De skriftlige kildene er satt sammen på 1200-tallet på Island, men basert på langt eldre norrøn poesi. Den eldre Edda og Den yngre Edda inneholder tallrike referanser til Balders død, både som en stor tragedie for æsene og som varsel på Ragnarok.
Hos den danske historieskriveren Saxo Grammaticus på 1100-tallet og andre danske kronikører som skrev på latin framstiller en annen Balderskikkelse, en euhemerisk nedtegnelse av Baldermyte hvor han er en krigersk halvgud som har ondt i sinne.
