Brage

Brage er i den norrøne mytologien guden for diktning og skaldekunst. Rollen som diktergud deler han med Odin. Brage var meget klok og veltalende^[1].

Brage sittende ved en harpe

Brageløftet. Under gravølet etter Harald Blåtann sverger Sigvalde jarl på sin fars minne at han skal dra til Norge for å drepe eller drive bort Håkon jarl. Tegning av Halvdan Egedius (1899).

«Brage» har flere betydninger.

Brage er sønn av Odin og gift med Idunn. Han er også kjøkkenmesteren i Valhall. Han var klok og veltalende, men har en relativt anonym plass i mytologien. Dette kan tolkes dithen at Brage simpelthen er en av Odins mange skikkelser. Kanskje stammer han fra skalden Brage den gamle (ca. 790 – 850), som var skald ved Kong Hjørs hoff^{[trenger referanse]}?

Snorre omtaler Brage i Æges gjestebud, når Loke dreper Fimafeng, Æges tjener under ølgildet der. Loke blir jagd bort, men kommer tilbake. Æsene ble tause da de fikk se at Loke torde å komme tilbake. Loke spurte hvorfor ingen sa noe, da svarte Brage^[2]:

Gi deg en plass

her i gildet nå,

det vil æsene aldri,

for æsene vet

hvem de ønsker å be

som gjest i sitt store gilde^[3]

Navnet Brage er beslektet med ordet bragd. Når man planlegger en stordåd, skal man fortelle det høyt og tydelig mens mange personer er samlet til fest og man har begynt å skåle. Dette kalles å ta en Brage-skål. Faktisk er det slik at rus vekker Brages skaperånd. Loke foraktet Brage.

I den utstrekning han hadde en rolle i kulten var det ved kongelige begravelser da brageløftet ble avgitt og store nye dåder ble erklært.

Referanser

1. Snorre Sturlasson, Den yngre Edda (Norrøne bokverk 42), Det norske Samlaget (1973), s 46
2. Den yngre Edda, s 109
3. Loketretten, Den eldre Edda (Norrøne bokverk 21), Det norske Samlaget (1974), s 64 (vers 8)

Litteratur

• Gro Steinsland Norrøn religion - Myter, riter, samfunn Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7