![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Hera_Campana_Louvre_Ma2283.jpg/640px-Hera_Campana_Louvre_Ma2283.jpg&w=640&q=50)
Hera
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon. Hennes fremste funksjon var som gudinne for kvinner og ekteskapet. Hennes motpart i religionen til antikkens Roma var Juno.[1] Hennes mor var Rhea og hennes far var Kronos.
- For skipet med samme navn, se DS «Hera»; For kvinne-fotogruppe med samme navn, se Hera (fotogruppe).
Hera | |||
---|---|---|---|
![]() Hera Campana, marmorstatue i Louvre etter hellenistisk original, 100-tallet e.Kr. | |||
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Ἥρα | ||
Foreldre | Kronos og Rhea | ||
Søsken | Poseidon, Hades, Demeter, Hestia, Zevs, Kheiron | ||
Make | Zevs | ||
Barn | Ares, Eileithyia, Hebe, Enyo, Hefaistos, og Eris | ||
Aspekt | Gudedronning, himmelen og stjernehimmelen, kvinner og ekteskap | ||
Bosted | Olympos | ||
Symboler | Granateple, påfuglfjær, diadem, ku, lilje | ||
Tekster | Homer Homersk hymner Orfiske hymner Pausanias | ||
I andre mytologier | Juno (romersk mytologi) |
Hun ble framstilt som majestetisk og høytidelig, ofte på en trone og kronet med polos (en høysylindrisk krone som ble båret av flere av de store gudinnene). Hun kunne holde et granateple i hånden, symbolet på fruktbart blod og død, og fungerte som en erstatning for det narkotiske konsentratet til opiumvalmuen.[2] Hun kunne også holde en kongelig stav med lotusblomst i enden.[3] Tidvis kunne ha en kongelig løve eller en gjøk eller en hauk hos seg.[3] En forsker på gresk mytologi, Walter Burkert, skrev at det finnes minner om et tidligere bildeforbud av henne hvor hun ble representert i form av en søyle på Argos og som en planke på Samos.[4] Kua, løven, og påfuglen var betraktet som hellige for henne.
Hera var kjent for sitt sjalusi og hevngjerrig vesen, særlig mot Zevs' mange elskerinner og avkom, men også mot dødelige som satt seg opp mot henne, slik som med Pelias. Paris av Troja fornærmet henne ved å velge Afrodite som den vakreste av alle gudinner, noe som skaffet ham hennes hat.