Narkotika
juridisk terminologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Narkotika[lower-alpha 2] er et juridisk fellesnavn for illegale rusmidler. Det defineres som ulovlige, rusgivende substanser. Hvilke rusmidler som kategoriseres under narkotikabegrepet og hvorvidt disse kan gi straffereaksjoner ved bruk og besittelse varierer mellom stater.[5][6]
Betegnelsen ble opprinnelig kun brukt om smertestillende og bedøvelsesmidler, men i narkotikalovgivningen kom den til å omfatte alle forbudte rusmidler.[7][5] I denne utvidede betydningen viser betegnelsen til midler med svært ulik virkning, og er derfor ansett som upresis fra et farmakologisk synspunkt.[8] Populær bruk av betegnelsen påvirkes av, men sammenfaller ikke alltid med den juridiske.[7][9]
Det er en politisk uenighet om ansvaret for samfunnets reaksjon overfor befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsevesenet.[10] Motstandere mener at straff har en preventiv virkning og at narkotikabruk av den grunn er et strafferettslig problem.[11] Reformister ønsker å prioritere skadereduksjon og argumenterer at avkriminalisering gir en lavere terskel for brukere av illegale rusmidler til å oppsøke hjelp, som resulterer i færre overdoser og rusmiddelrelaterte dødsfall.[12][13]
FNs høykommissær for menneskerettigheter oppgir at over 30 land og 50 jurisdiksjoner har avkriminalisert ulike former for narkotikabruk (per 2022), med mål om å sikre behandling og hjelp til personer med rusmiddelavhengighet og andre brukere av illegale rusmidler.[14] I juni 2023 konkluderte FN-eksperter med at krigen mot narkotika hadde vært feilslått, og ba om at straff erstattes med hjelp internasjonalt.[15]