Hengning, trekking og kvartering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hengning, trekking og kvartering var en henrettelsesmetode som ble brukt i England og senere Storbritannia. Den var forbeholdt de som var dømt for høyforræderi, og regnes som en av de mest grusomme henrettelsesmetoder som har vært i bruk i Vest-Europa. Denne henrettelsen var fra 1351 en lovbestemt straff i England for menn som ble dømt for å ha begått høyforræderi, skjønt dette ritualet ble første gang nedtegnet under styret til kong Henrik III (1216–1272).[1][2] Domfelte ble festet til bøddelkjerre, og trukket av hester til stedet for henrettelsen, der de ble hengt til de var nesten døde, kastrert, skåret opp og fjernet innvollene, halshogd, og kvartert (kappet opp i fire deler). Deres levninger ble ofte vist fram for spott og spe og som advarsel på framtredende steder over hele landet, eksempelvis ved London Bridge.[3] Grunnet offentlig sømmelighet ble kvinner dømt for høyforræderi isteden brent bundet til en stake.[3]
Hardheten og voldsomheten i dommen ble målt opp mot alvorligheten i forbrytelsen. Som et angrep på monarkens autoritet, ble høyforræderi betraktet som en ytterst fordervelig handling som krevde det ytterst ekstreme form for straff. Det var dog en del dømte som fikk sine straffer modifisert og fikk lide en noe mindre hard medfart. I en periode på flere hundre år ble mange menn funnet skyldig i høyforræderi og underkastet lovens aller strengeste straff. Blant disse var mange engelske katolske prester som ble henrettet i den elisabethanske perioden,[4][5] og flere av de såkalte kongemorderne, de som var med på å dømme Karl I av England i 1649. Den skotske frihetskjemperen William Wallace ble også dømt for høyforræderi i 1305 til tross for at han som skotte aldri hadde sverget troskap til Edvard I.[6]
Parlamentets definisjon av høyforræderi forble eksisterende i Storbritannias lovverk, men i løpet av en lang periode på 1800-tallet ble det innført en juridisk reform av dommen med hengning, trekking og kvartering og endret til trekking, henging inntil død, og posthum halshogging og kvertering, før denne straffemetoden endelig ble avskaffet i England i 1870. Dødsstraff for forræderi ble fjernet i 1998.[7][8]