Brenning på bål
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brenning på bål er en henrettelsesmetode som særlig har vært knyttet til religiøst motiverte henrettelser, både brenning av kjettere og av hekser. Bakgrunnen for dette er oppfatningen om ilden som renselsesmiddel. Metoden har også vært brukt i sekulære saker, blant annet var brenning på bål i England lenge den vanligste henrettelsesmetoden for kvinner, uansett forbrytelse, fordi man anså det som uanstendig å henge kvinner ettersom tilskuerne da kunne se under skjørtene deres. I Norge er metoden særlig knyttet til hekseprosessene fra 1600-tallet og senere.
Brenning på bål var i tidlig moderne tid også straffen for praktisering av homoseksualitet.[1]