Steile og hjul
henrettelse- og tortuŕmetode / From Wikipedia, the free encyclopedia
Steile og hjul, også skrevet stegle og hjul, er en tidligere form for dødsstraff, tortur og likskjending. Som regel ble den dømte først bundet fast til et vognhjul og fikk rørknoklene (armer og bein) knust med en stålforsterket klubbe.[1] Alternativt kunne man knuse den dømtes lemmer ved hjelp av et tungt vognhjul som ble heist opp og sluppet ned på offeret, som deretter, fastbundet til hjulet, ble plassert på en steile (stolpe, påle) til «spott og spe», for å dø en pinefull død.[1][2]
Ifølge filosofen Thomas Aquinas (1225-74), var «steile og hjul» den straffen som ventet i helvete for dødssynden «hovmod» som han mente var opphav til alle andre synder.[3] Da den danske væpneren Niels Ebbesen[4] falt under beleiringen av Skanderborg slott i mai 1340, ble liket lagt på steile og hjul[5] for å avskrekke andre. I 1603 møtte futen på Sunnmøre og arresterte den opprørske bygdehøvdingen Jo Jamt som ble ført til Bergen, og på herredagen i 1604 dømt til «å straffes som en opprører», dermed halshugd og etterpå lagt på steile og hjul[6] med Christian 4. til stede. Skolemesteren Mikkel Hofnagel som selv bodde på Nordnes, skrev at «kongen red selv derud, og blev der saalenge indtil hans hovud var afhugget.»[7]