islandsk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Halldór Kiljan Laxness (født Halldór Guðjónsson) (født 23. april 1902, død 8. februar 1998) var en islandsk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.
| Halldór Laxness Halldór Guðjónsson | |||
|---|---|---|---|
 Laxness i 1955, da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur | |||
| Født | Halldór Guðjónsson 23. apr. 1902[1][2][3][4]  Reykjavík | ||
| Død | 8. februar 1998 (95 år) Reykjavík | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter og oversetter | ||
| Ektefelle | Auður Sveinsdóttir | ||
| Barn | Guðný Halldórsdóttir | ||
| Nasjonalitet | islandsk | ||
| Språk | Islandsk[5] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1955)[6][7] | ||
| Periode | 1919–1987 | ||
| Sjanger | Fortellende lyrikk | ||
| Debut | Barn náttúrunnar («Naturbarnet») | ||
| Debuterte | 1916 | ||
| Aktive år | 1916– | ||
| Påvirket av | Gunnar Gunnarsson | ||
| IMDb | IMDb | ||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1955 |
 |
| Stalins fredspris 1949 |
Laxness var sønn av Sigríður Halldórsdóttir (født 1872) og Guðjón Helgason (født 1870). Han ble født i Reykjavík, men etter bare noen få år flyttet familien til Laxnes i Mosfellssveit.
Han startet tidlig å lese, og allerede som fjortenåring fikk han publisert sin første artikkel i Morgunblaðið (Morgenbladet), da under pseudonymet H.G.. Ikke lenge etter fikk han en ny artikkel på trykk, denne gangen under sitt eget navn.
Som ung reiste Laxness mye rundt i Europa og midt på 1920-tallet konverterte han til katolisismen, noe som også preget forfatterskapet hans gjennom selvbiografiske og reflekterende verk.[trenger referanse] Han tok mellomnavnet Kiljan etter den irske helgenen St. Kilian. Laxness' religiøsitet varte imidlertid ikke livet ut, på en reise i Amerika ble han i stedet en overbevist sosialist, og emnevalgene i romanene hans fulgte etter.
Laxness ble første gang utgitt på norsk i 1946, med romanen Salka Valka utgitt på Aschehoug. Islands klokke ble først utgitt av Tiden i 1951, så igjen i 1957 av Gyldendal. Tiden utga Sjálfstætt fólk i 1954 som Frie menn, og siden i 2004 med tittelen Sin egen herre.
Da han døde i 1998 hadde han skrevet 51 romaner, en mengde dikt, avisartikler, skuespill, reiseskildringer og noveller. Han avsluttet sitt forfatterskap med den selvbiografiske Dagar hjá munkum fra 1987. På sin eldre dager søkte han tilbake til den katolske kristentro han hadde hatt som ung,[8] og ble begravet fra den katolske domkirken i Reykjavík. Da han ble spurt hvorfor han ikke skrev mer, skal han ha svart: «Når du har skrevet mer enn 50 bøker, kommer du til et punkt der du ikke har mer på hjertet».[trenger referanse]
I sin begrunnelse for å tildele ham Nobelprisen i litteratur, sa Svenska akademien følgende:
som noe fritt kan oversettes til
Begrunnelsen vitner for øvrig om omverdenens syn på moderne, islandsk litteratur, hvor en så den som gjennomgående sterkt påvirket av de gamle, tradisjonsrike Islendingesagaene, en påstand som ikke er helt ubegrunnet, men som ikke favner omkring hele det moderne, islandske, litterære feltet – heller ikke hele Laxness' produksjon.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
