Glimmerskifer

Glimmerskifer er en sammensatt metamorf bergart av hovedsakelig av glimmer og kvarts.^[1] Glimmerskifer er lagdelt og har gode kløvegenskaper (milli- til centimeter tykke flak).

Glimmerskifer
Hovedmineral		kvarts og glimmer
Gruppe		metamorf
Bruksområde		kvernstein, bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m.
Annet		svært kløv god i liggeplanet
Liste over bergarter

Den består av lagvise mineraler. Hovedmaterialene er kvarts og glimmer. Men også noe feltspat, kloritt, apatitt og andre mineraler. Glimmer er dannet av mørk biotitt, paragonitt og lys muskovitt.

Den kan også inneholde granat, kyanitt, staurolitt eller sillimanitt. Dersom innholdet av ett av disse er dominerende, kalles den for granatglimmerskifer, kyanittglimmerskifer osv.

Den danner godt jordsmonn.

Glimmerskifer har lange tradisjoner i Norge, særlig for kvernstein. Vekslingen mellom harde og myke mineraler gjorde at glimmerskifer ble den mest brukte bergart til kvernstein i Norge, helt fra 700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet.^[2]

Dannelse

Glimmerskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav) fra kambro til silur perioden.

Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved høy temperatur på omtrent 600 °C og trykk opptil 5 kB, har sedimentlagene blitt omdannet (metamorfose) fra leire til skifer.

Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. Fyllitt er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer og kvartsittskifer er hardest og de mest omdannede.

Norske glimmerskiferbrudd

I Norge finnes glimmerskifer generelt langs hele den kaledonske fjellkjede. Store steinbruddsland finnes i Hyllestad, Selbu, Saltdal og Vågå.^[3] Den er vanlig i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Nordland, Troms og Hyllestad.

• I Otta brukes glimmerskifer som bygningsstein både ute og inne. Gulv- og veggflis, trapper, taktekking, terrasser. Det er flere typer glimmerskifer fra Otta. Fargene varierer fra rustrød til svart og mer sølvfarget grå. Skiferen har handelsnavn etter utseende:
  • Otta-skifer – en mørk litt glinsende skifer, med fin overflate.
  • Otta-skifer, rust – en litt blek okerfarget skifer.
  • Otta-Pillarguri – en mørk litt glinsende skifer, med mer grov overflate.
  • Otta-Pillarguri, rust – en brunrød skifer, med halvfin, litt grov overflate.
• Sel – en mørk litt glinsende skifer. Skiferen har handelsnavnet Sel-royal.
• Kvænangen – brukes som innvendig bygningsstein. Gulv- og veggflis, trapper. Skiferen har handelsnavnet Kvænangen-sølv, en lys grå sølvfarget, litt glinsende skifer, med fin overflate.

Referanser

1. «glimmerskifer», NAOB
2. Kalkholdig glimmerskifer, Geocaching 9. februar 2021
3. «Granatglimmerskifer», NGU, Norges geologiske undersøkelse

Eksterne lenker

• «Trandhjemsskifrene ved Molde» (PDF), artikkel i Norsk geologisk tidsskrift 34, 1954
• «Norske bergarter poster», NGU

Autoritetsdata