From Wikipedia, the free encyclopedia
Leirskifer (eller leirstein) er en sedimentær bergart og består av konsoliderte sedimenter. Leirskifer er lagdelt og har gode kløvegenskaper i alle retninger, men best i liggeplanet. Den kan deles opp lagvis i milli- til centimeter tykke flak.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Leirskifer | |||
|---|---|---|---|
 Leirskifer | |||
| Hovedmineral | Leire | ||
| Gruppe | Sedimentær | ||
| Annet | God kløv i alle retninger, men best i liggeplanet | ||
| Liste over bergarter | |||
Leirskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav).
Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Etter hvert som lagene med sedimenter vokste, øke trykket på de underste lagene. Ved høyt trykk har sedimentlagene blitt omdannet (sementert) fra leire til skifer. Leirskifer er ikke omdannet (metamorfose).
Graden av omdanning (metamorfose) fra mudder, leire og sand gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer og alunskifer mangler helt krystaller, de er «døde». Fyllitt, kvartsitt- og glimmerskifer er metamorfe bergarter, der bergarten er delvis krystallisert.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
