Gimmestad gamle kirke
kirke i Gloppen kommune From Wikipedia, the free encyclopedia
Gimmestad gamle kirke (Gimmestad gamle kyrkje) er en langkirke fra 1692 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Lokalt kalles kirken «Gamle Gimmestad kyrkje». Kirken er en av svært få rødmalte kirker i Norge.
| Gimmestad gamle kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Gloppen | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1692 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Renessanse | ||
| Arkitekt | Monsson, Nils (byggmester) | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Tårn | To kirkeklokker fra mellomalder | ||
| Kirkerommet | |||
| Døpefont | Innebygd i renessansestil | ||
| Alter | Katekismetavle | ||
| Plasser | 70 | ||
| Beliggenhet | |||
 Gimmestad gamle kirke 61°46′21″N 6°08′37″Ø | |||
| Gimmestad gamle kirke på Commons | |||
Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordfjord prosti i Bjørgvin bispedømme.
Byggverket er i tre og har 70 plasser. Det er bare trekirken i Ålfoten som er eldre av trekirkene i Nordfjord. Kirken ligger på et høydedrag på gården Gimmestad på sørvestsiden av Gloppefjorden. Bygget har vært utsatt for vannskader gjennom lekkasje i taket, men den er ellers godt vedlikeholdt og er så godt som uendret fra opprinnelsen.
I etterkant av reformasjonen var kjærlighetsfargen rødt vanlig brukt på kirker. Fargen symboliserte Guds kjærlighet. Først på 1800-tallet ble lyset et viktigere kristelig symbol, men Gimmestad gamle kirke slapp unna hvitmalingen.
Kirken er omkranset av graver.
Kirkens trepaneler bærer preg av å være gammelt. Taket har hatt lekkasjer som har medført vannskader på vegger inne i kirken (se interiør).
Kirken inneholder flere godt bevarte kulturskatter, og døpefonten er fra det tidlige 1600-tall. Døpefonten er et godt eksempel på renessansehåndverk.
Altertavlen er en katekismsetavle fra rundt år 1600. Denne er antatt å ha vært plassert omtrent samtidig med den store katekismetavlen i Vereide kirke på andre siden av Gloppefjorden.
Kirken har en toarmet lysestake i messing fra 1632, en lysarm i messing fra 1600-tallet, en lysekrone i messing fra 1710, to alterlysestaker i messing fra 1727 samt enda en messinglysekrone, denne er trolig fra 1500-tallet.
Kirken har også to kirkeklokker, en fra mellomalderen og en fra mellomalderen/reformasjonstiden.
Kirkens benker er merket med navn på sognets bønder. Det var opprinnelig bare jordeiere som hadde tilgang til kirken. Påfølgende generasjoner fulgte gårdens opprinnelige navn. Kvinnesiden (venstre side) er merket med bondens navn, genitivs-«s», og en gotisk «Q», trolig for quinde, altså plassen til bondens (gårdens) kvinne. Q'en er lik tallet 2, og det er lett å anta at tegnet betyr bondens 2. (andre).
Kirkens innvendige vegger er dekorerte med bibelvers og rosemaling. Etter en lekkasje fra taket har veggen ved inngangen mistet mye av teksten. Malingen som er brukt er ikke vannfast og det er derfor også forbud mot all form for vask av veggene.
Torsken som symbol og værtegn
Kirken har en meget spesiell symbolsk gjenstand hengende fra taket midt i skipet. En utstoppet torsk fra før år 1700. Torsken er i overraskende god stand og vitner om god kunnskap om utstopping og bevaring.
- Symbol
Torsken er formet med hodet mot taket og åpen munn. På fremsiden, mellom brystfinnene er det påtegnet en mannsfigur. Torsken antas dermed å være et symbol på hvalen fra historien om profeten Jona i Andre Kongebok i Det gamle testamente. Torsken er også dekorert rundt gattåpning.
Jona, kapittel 2, vers 1, 2 og 11:
1 Herren sendte en stor fisk som slukte Jona; og han var i fiskens buk i tre dager og tre netter. 2 Jona bad til Herren sin Gud fra fiskens buk. (...) 11 Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på land.
- Værtegn
Torsken henger fra et langt tau av tvinnede røtter. Tauet er følsomt til endringer i luftfuktighet eller barometrisk trykk, noe som får torsken til å rotere i kirken. Det er nedskrivinger som forteller at bøndene ofte var innom kirken for å lese værmelding på torsken. Peker torskens nese mot altertavlen går det mot høytrykk og pent vær. Snur den andre veien kommer lavtrykket med ruskevær. Denne historien vil kirkevergen fortelle ved besøk til kirken, som er åpen i sommermånedene.
Da den nye Gimmestad kirke stod ferdig 1910 ble det grundig diskutert hva som skulle gjøres med den gamle. Mellom riving og vern, vant stemmene fra flere ungdomslag frem, og kirken ble bestemt bevart som et viktig kulturminne. Det var spesielt Bukta Ungdomslag som kjempet for kirken. Fornminnevernet og Stortinget bevilget noe senere støtte til et større restaureringsprosjekt.
Kirken benyttes fortsatt til gudstjenester i forbindelse med 17. mai og sankthans samt barnedåp og bryllup ved ønske fra familiene.
Gimmestad gamle kirke - detaljer fra vegg og spir
Altertavle (katekismetavle)
Personlige benker og talerstol
Due av tre hengende over talerstolen
Utformingen av Gamle Gimmestad kirke skal ha vært inspitert av Ree kirke, (Breim gamle kirke). Her er den gjengitt fra Norsk Prospect-Samling utgitt av P.F. Wergmann (omkring 1836)
- (no) «Gimmestad gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Gamle Gimmestad kyrkje fra Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- (no) «Gimmestad gamle kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
