From Wikipedia, the free encyclopedia
George Magoffin Humphrey (født 8. mars 1890 i Cheboygan i Cheboygan County i Michigan i USA, død 20. januar 1970 i Cleveland i Ohio) var en amerikansk forretningsmann, advokat og republikansk politiker, kjent som USAs 55. finansminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 1953 og 1957.
| George M. Humphrey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | George Magoffin Humphrey 8. mars 1890[1][2][3]  Cheboygan County Cheboygan | ||
| Død | 20. jan. 1970[2][3] (79 år) Cleveland | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Utdannet ved | University of Michigan University of Michigan Law School | ||
| Søsken | Watts Sherman Humphrey[4] | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Lake View-gravlunden i Cleveland i Ohio | ||
| 55. finansminister i USA | |||
| 1953–1957 | |||
| President | Dwight D. Eisenhower | ||
| Forgjenger | John W. Snyder | ||
| Etterfølger | Robert Bernard Anderson | ||
| Signatur | |||
 | |||
George M. Humphrey var sønn av Caroline Magoffin og Watts Sherman Humphrey. Han vokste opp i Saginaw og avla sin grunneksamen og sin juristeksamen ved University of Michigan før han startet sin karriere som advokat i 1912.
Han arbeidet i fem år hos farens advokatselskap i Saginaw før han i 1917 ble ansatt hos stålindustriforetaket M. A. Hanna and Company, hvor han arbeidet i 35 år og avanserte til å bli administrerende direktør allerede i 1929.
Mot slutten av 1940-årene gikk han i tjeneste for president Harry S. Trumans regjering, særlig som rådgiver i økonomiske anliggender. Årene 1948-1949 var han leder av Komiteen for reparasoner i forvaltningen for økonomisk samarbeid. I 1949 ble han medlem av Handelsministeriets økonomiske rådgivningsråd (Business Advisory Council). I 1950 var han så behjelpelig ved utarbeidelsen av en avtale mellom gruveselskapene og de forente gruvearbeiderfagforeninger.
Før presidentvalget i 1952 ble han anbefalt som en kandidat til en regjeringspost for Dwight D. Eisenhower av hans nære rådgiver general Lucius D. Clay, som hadde arbeidet sammen med Humphrey når det gjaldt etterkrigsplaner i Tyskland etter andre verdenskrig.
Den 21. januar 1953 ble han utnevnt til finansminister av Eisenhower, et embede han hadde til 1957. I dette embede gikk han sterkt inn for en skattereform. Den ble vedtatt av Kongressen allerede i 1954, og medførte en reduksjon av den personlige inntektsskatt eå vel som opphevelsen av skattleggingen av residualgevinster. Humphrey var særlig opptatt av at regjeringens utgidter skulle reduseres, for på den måte å bekjempe inflasjonen.
George M. Humphrey ble regnet som en av de mest innflytelsesrike i Eisenhowers kabinett, og presidenten skal en gang ha uttalt følgende: «When George speaks, we all listen».[5] Som finansminister arbeidet han for et balansert budsjett og strenge kriterier for sosiale bidrag og utviklingshjelp. Han lyktes ved at budsjettet for 1956 ikke bare gikk i balanse (for første gang siden 1951), men gikk i pluss.
Den 29. juli 1957 gikk han av aldersgrunner ut finansministerambedet, og samme dag ble posten gitt videre til Robert B. Anderson.
Etter tiden som finansminister dro han først tilbake til M. A. Hanna and Company og ble senere styreformann hos National Steel Corporation.
Humphrey døde den 20. januar 1970 på et universitetssykehus i Cleveland i Ohio.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
