George Hamilton Seymour

George Hamilton Seymour (født 21. september 1797, død 2. februar 1880) var en britisk diplomat.

George Hamilton Seymour
Født		21. sep. 1797[1][2][3] Harrow
Død		2. feb. 1880[1][2][3] (82 år) London
Beskjeftigelse		Diplomat
Embete		Medlem av Det kongelige råd Ambassador of the United Kingdom of Great Britain and Ireland to the Russian Empire (1851–1854) Storbritannias ambassadør til Belgia (1836–1846) Storbritannias ambassadør til Portugal (1847–1851) ambassador of the United Kingdom to Austria (1855–1858) Principal Private Secretary to the Secretary of State for Foreign and Commonwealth Affairs (1822–1822) ambassador of Tuscany to the Great Britain (1831–1836)
Utdannet ved		Eton College Merton College
Ektefelle		Gertrude Trevor (1831–ukjent)[4][5]
Far		Lord George Seymour[4][6]
Mor		Isabella Hamilton[4][6]
Søsken		Isabella Horatia Seymour[4] Emily Henrietta Seymour[4]
Barn		7 oppføringer Gertrude Frances Seymour[6] Isabella Seymour[6] Augusta Emily Seymour[4][6] Arthur Henry Seymour[6] Leopold Richard Seymour[6] Alfred Seymour[6] Sir George Evelyn Seymour[6]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Gravlagt		Kensal Green Cemetery
Utmerkelser		Storkorsridder av Order of the Bath

Liv og virke

Bakgrunn

Seymour ble født i Harrow, Middlesex, og var eldste sønn av Lord George Seymour (1763–1848, den sjuende sønn av Francis Seymour-Conway) og hans kone Isabella Hamilton (barnebarn av James Hamilton, 7. jarl av Abercorn).

Karriere

Han ble først sendt til marinen, før han deretter ble sendt til Eton College, og i mars 1813 ble han utnevnt til Gentleman Usher Daily Waiter til George III. Han ble stipendiat ved Merton College, Oxford, og tok en bachelorgrad i 1818, før han fortsatte på en fil.kand i 1823.

Han hadde allerede i mars 1817 blitt utnevnt til attaché til det britiske gesandtskapet i Haag. Fra den gang ble hele hans karriere tilbrakt i diplomatiet. I desember 1819 ble han assistentsekretær og forfatter til daværende utenriksminister Lord Castlereagh, og Castlereaghs private sekretær i januar 1822. Han var også sammen med Castlereagh kort tid før hans selvmord i august 1822. I oktober 1822 ble han knyttet til Hertugen av Wellingtons spesielle oppdrag til Verona, Italia. Han ble sekretær i legasjonen i Frankfurt am Main den 18. august 1823 og ble overført den 6. september 1826 til Stuttgart, 28. desember 1827 til Berlin, og den 30. juli 1829 til Konstantinopel.

Den 13. november 1830 ble Seymour utnevnt til diplomat i Firenze. I 1831 ble han sendt på et (mislykket) spesialoppdrag til Roma, der England ikke hadde noen fast representasjon på dette tidspunktet, for å prøve å overtale Pave Gregor XVI å ta en forsonlig linje overfor opprørerne i 1830–1831 og garantere for borgerrettighetene. Den 21. juli 1831 giftet han seg med Gertrude Brand (død 1883), som var tredje datter av Henry Trevor. De fikk fire sønner og tre døtre. Den 27. november 1835 ble han utnevnt til statsråd og fullmakt til det belgiske rettsvesen, der han deltok i forhandlingene hvor Belgias uavhengighet var endelig sikret. Den 10. desember 1846 ble han flyttet til Lisboa i samme ærend, og han representerte den britiske regjeringen gjennom store deler av perioden med opprør da den britiske makt støttet den portugisiske tronen.

I 1850 ønsket lord Palmerston å sende han til Berlin, mens dronning Victoria ville at han skulle til Berlin for Lord Bloomfield og i april 1851 dro Seymour til St. Petersburg i stedet. Han er her best kjent for "Seymour-samtalene" med Nikolaj I av Russland i januar-februar 1853. Tsaren som var oppmuntret av dannelsen av Aberdeen-koalisjonen i Storbritannia, stilte igjen spørsmålet om beredskap dersom Det ottomanske riket skulle kollapse som han før hadde diskutert med Lord Aberdeen og daværende statsminister Sir Robert Peel da han besøkte London i 1844. Samtalene ble senere fortalt i «St. Petersburg Gazette» og «The Times», og bidro til den britiske troen på at tsaren var aktivt ønsket oppløsning av Det osmanske riket. Seymour ble kalt tilbake i februar 1854, like før Storbritannias inntreden i krimkrigen. Han ble pensjonert i oktober 1854, men ble kalt tilbake for å gå som utsending til Wien i november 1855 for å delta i de internasjonale diskusjonene som til slutt førte til krimkrigens slutt og Paris-traktaten fra 1856. Han trakk seg endelig tilbake i april 1858.

Seymour ble utnevnt storkorsridder av Guelferordenen 16. mars 1836 og storkorsridder av Order of the Bath den 28. januar 1847. Han ble på bakgrunn av ordensutnevnelsen opphøyet i ridderstanden og hadde rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn. Den 21. november 1855 ble han medlem av det kongelige rådet.

Han døde den 2. februar 1880 i sitt hjem i London, og ble gravlagt i Kensal Green Cemetery .^[7].

Referanser

1. The Peerage, The Peerage person ID p2461.htm#i24610, oppført som Rt. Hon. Sir George Hamilton Seymour^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nc6tms, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Oxford Dictionary of National Biography^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
5. The Peerage person ID p2461.htm#i24610, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
6. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
7. thepeerage.com Rt. Hon. Sir George Hamilton Seymour