Friedrich Meinecke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Friedrich Meinecke (født 30. oktober 1862 i Salzwedel i kongedømmet Preussen i Det nordtyske forbund, død 6. februar 1954 i Berlin) var en tysk historiker. Under Weimar-republikken og i de første årene etter andre verdenskrig ble han regnet som Tysklands fremste historiker. Han regnes som en av grunnleggerne av forskningsfeltet «idéhistorie».
Quick Facts Født, Død ...
Friedrich Meinecke | |||
---|---|---|---|
Født | 30. okt. 1862[1][2][3][4] Salzwedel[5] | ||
Død | 6. feb. 1954[3][4][6] (91 år) Vest-Berlin[7] | ||
Beskjeftigelse | Arkivar, moderne historiker, historiker, filosof, universitetslærer, philosopher of history | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad[8] | ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Parti | Deutsche Demokratische Partei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Dahlem gravsted[9][6] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1914) (ekstraordinær medlem)[10] American Academy of Arts and Sciences Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1914–) (utanlandsk medlem)[10] Graeca | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1949) Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1932) | ||
Arbeidssted | Freie Universität Berlin (1948–) Albert-Ludwigs-Universität (1906–) University of East Berlin Humboldt-Universität zu Berlin (1914–1928) Université de Strasbourg (1901–) | ||
Doktorgrads- studenter | Gerhard Masur | ||
Close