produsert i Frankrike From Wikipedia, the free encyclopedia
Frankrike regnes som den viktigste vinprodusent i verden, med lang tradisjon for å produsere kvalitetsviner, men også mengdeviner av lavere kvalitet. En lang rekke av de store og anerkjente druetyper og vinstiler har sitt utspring i fransk tradisjon.
| Frankrike (vindistrikt) | |||
|---|---|---|---|
 Viktige vinområder i Frankrike | |||
| Navn | Frankrike (vindistrikt) | ||
| Appellasjonstype | Vin de france, IGP, AOP | ||
| Land |  Frankrike | ||
| Hoveddistrikt | Burgund, Bordeaux, Champagne, Alsace, Loire, Rhône, Languedoc-Roussillon | ||
| Underdistrikt(er) | Chablis & Grand Auxerrois, Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Mâconnais, Beaujolais, Sauternes, Médoc, Graves, Sancerre, Pouilly-Fumé | ||
| Plantet areal | 754 000 hektar (2016) | ||
| Antall vingårder | 65 000 | ||
| Produksjon | 44,3 millioner hektoliter (2016) | ||
| Annet | Verdens nest største vinprodusent. | ||
| Geografisk plassering av Frankrike (vindistrikt) | |||
Landet har i lang tid vært verdens største produsent av vin, men orienteringen mot høyere kvalitet og fallende forbruk i Frankrike gjorde at den ble forbigått av Italia rundt 2007. I 2014 var de, for en liten stund, igjen verdens største vinprodusent [1]. Landet produserer omtrent 45 millioner hektoliter per år. Frankrike strekker seg over et stort geografisk område med en bra variasjon både i klima og jordsmonn, noe som gjør det i stand til å produsere svært ulike typer vin.
Det snakkes sjeldent om ”fransk vin” som sådan, men heller om vin fra de enkelte distriktene, som Bordeaux og Burgund. Vinproduksjon, vinsmaking, vin og god mat, alt er så sterkt knyttet til franske regioner at man ofte glemmer at Champagne ikke er en drikk, men faktisk et distrikt.
De viktigste franske vinområder har produsert vin siden romertiden. I dag er det over 300 vinområder som har AOP status. I 2013 var det 329 registrerte AOP statuser. Dette inkluderer også andre alkoholholdige varer [2].
Vinproduserende områder i Frankrike er regulert av Institut National des Appellations d'Origine - INAO. Hver appellasjon i Frankrike er definert av INAO, med hensyn til de enkelte regioners spesielle «vinkarakter». Hvis en vin ikke oppfyller INAOs strenge kriterier, blir den reklassifisert til en lavere AOP appellasjon eller til Vin de Pays eller Vin de France.
Hierarkiet er som følger: Grand cru, Premier cru, Village (kommunevin), Regionale, Vin de Pays, Vin de France.
Sentralt i fransk vin er begrepet terroir, der hver vinmark har noe unikt som skal kunne smakes i vinen. Alle har litt ulikt klima, jordsmonn, produksjonsmetoder og så videre. Dette betyr at fransk vinlovgivning ikke fokuserer så mye på druesorten per se, men på det geografiske stedet de er dyrket. Lang historisk kunnskap har likevel gitt hvilke druetyper som passer i de ulike vinområdene og hvilke som ikke passer. Denne opparbeidede kunnskapen er inkorporert i lovgivningen.
Noen av de viktigste hovedområder er:
Utdypende artikkel: Alsace (vin)
Alsace ligger lengst øst i Frankrike, opp mot grensen til Tyskland, og i sør mot Sveits. Alsace er i all hovedsak et hvitvinsdistrikt. Det dyrkes en lang rekke forskjellige hvitvinsdruer, hvor de meste kjente er; gewurztraminer, muskatell, pinot blanc, pinot gris, riesling og silvaner. Området er mest kjent for sin karakteristiske, aromatiske og smakssterke hvitvin. På grunn av historiske forhold, der Alsace har vært tysk og fransk om hverandre, har det utviklet seg en blanding av tyske og franske tradisjoner innen vinfremstillingen. Alsace riesling minner om vinene fra Østerrike, samt Rheinhessen og Pfalz i Tyskland.
For å tiltrekke turister og promotere vinene i Alsace, har man laget en Route des Vins d'Alsace (på norsk: Vinruten i Alsace). Ruten er en cirka 170 kilometer lang avmerket strekning som går innom de viktigste vinproduserende områder av Alsace og samtidig innom spesielt skjønne og fotogene steder.
Utdypende artikkel: Burgundervin
Burgund ligger nord for Rhône, og kan deles opp i fem områder: Chablis, Côte-d'Or med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Maconnais samt Beaujolais helt i sør. De viktigste rødvinsdruene er pinot noir og gamay, chardonnay og aligote når det gjelder hvitvinsdruene.
Lengst nord ligger Chablis i et forholdsvis kjølig klima og lager mer syrepregede, mineralske og mindre florale hvitviner av chardonnay enn vanlig i varmere strøk. For å holde på friskheten er det mindre bruk av eikefat enn sør i distriktet. Eik blir mellom annet brukt for å lage fylde i vinen [3].
Lenger sør i distriktet avles det frem verdensberømte viner. Spesielt viner fra Côte-d'Or, med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, er særlig velrenommerte og selges for priser på markedet som kun overgås av Bordeaux-viner. Côte de Nuits er mest kjent for rødvin av pinot noir og Côte de Beaune for hvitvin av chardonnay. Grand cru vinmarker som Corton-Charlemagne, Montrachet (hvit) og Clos de Vougeot (rød) er eksempler fra distriktet. Den engelske avisen, The Telegraph, innhentet i 2017 en liste over verdens dyreste viner, og av ti på topp, var åtte fra Côte de Nuits og Côte de Beaune [4].
Côte Chalonnaise og Maconnais har ikke samme berømthet og etterspørsel som sine kolleger i nord. Prisnivået er betydelig lavere og de typisk gode kjøp finnes i disse områder. Når det gjelder burgundvin er begrepet «billig» relativt. Normalt vil et godt kjøp ligge i 200-300 kroners klassen.[5] I Côte-d'Or vil anerkjente viner sjelden finnes under 700-800 kroner pr flaske. Viktig å være oppmerksom på at selv midt i kjernen av Burgund blir det produsert viner som kommer fra lite anerkjente vinmarker, og derfor må selges under den regionale betegnelsen Bourgogne.
Mellom andre har følgende produsenter har fått god omtale i norsk vinpresse for pris/kvalitet [6][7]: Domaine des Crets og Pascal Clément
Utdypende artikkel: Bordeaux (vin)
Bordeaux ligger i Gironde-distriktet sørvest i Frankrike og kan deles inn i Médoc, Saint-Émilion og Pomerol. Selv om det er en betydelig produksjon av hvitvin, er alle de beste vinmarkene plantet med rødvinssorter som cabernet-sauvignon, merlot og cabernet franc. Unntaket er Sauternes sør i området som har spesialisert seg på søte hvitviner. Historisk viktig var klassifikasjonssystemet fra 1855 (Grand Cru Classé) som fortsatt kan være en pekepinn for inndeling av de beste Bordeaux-viner.
Der Burgunder er typisk entypevin (pinot noir eller chardonnay) er Bordeaux blandingsvin. For rødvin brukes; merlot, cabernet sauvignon, cabernet franc og hvitvin; sémillon, sauvignon blanc, muscadelle.
Det går et skille mellom øst- og vestsidestiler for rødvin. I vest dominerer Cabernet Sauvignon og gir faste, tanninrike rødviner. Hovedområdet er Médoc der de fleste vinslottene fra den berømte klassifiseringen i 1855 ligger [8]. Selve det klassiske Bordeaux. I øst er merlot dominerende, og gir en mer rund og bløt stil. Pomerol og Saint-Emilion er de mest betydningsfulle områdene i øst.
Bordeaux har et innfløkt klassifiseringssystem[8], men det produseres også rødvin i Bordeaux som ikke er merket med et spesielt område, men går bare under navnet Bordeaux eller Côtes de Bordeaux. Står det «Bordeaux» på flasken, et stort generelt område, er dette i utgangspunktet en rimeligere vin. De berømte og velrenommerte har et spesifikt klassifisert områdenavn og Château på etiketten.
Utdypende artikkel: Champagne
Champagne er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Champagne ligger rundt byene Reims og Eparnay. I Marnedalens sydvendte og kalkrike skråninger har man verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne og syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i champagne.
Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne. Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt «Crémant»: Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux.
Vanlige druesorter er: pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Vin som utelukkende lages av chardonnay, kalles blanc de blancs – hvit av hvit. Vin med bare blå druer kalles blanc de noirs – hvit av mørke. Bokstavene NM (Négociant manipulant) på etiketten betyr at produsenten ikke dyrker druene selv. RM (Récoltant manipulant) betyr derimot at vinen er laget av den som dyrker druene.[9]
Champagne er inndelt i følgende hovedregioner: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Côte des Bar.
Champagne finnes i følgende søthetsgrader:
I 2016 ble det innhøstet materiale til 268 millioner flasker. Det ble solgt 306 millioner. Lagerbeholdningen i vinkjellerne i Champagne er på cirka 1478 millioner flasker, nesten 1,5 milliarder.[10]
Utdypende artikkel: Loire (vin)
Loire, eller Loiredalen, er et fransk vindistrikt som strekker seg fra byen Nantes ved atlanterhavskysten til Sancerre og Pouilly-Fume i det nordlige og sentrale Frankrike. Mesteparten av produksjonen er hvitvin fra chenin blanc-, sauvignon blanc- og melon de Bourgogne-druer, men det produseres også røde viner laget av cabernet franc og pinot noir med flere.
Vinregionen Loire er delt opp i følgende underdistrikter: Pays Nantais, Anjou, Saumur, Touraine, Centre-Loire, Auvergne.
I vest (Pays Nantais) ligger de nordligste vinmarkene i Loiredalen, best kjent for Muscadet, som er laget av druen melon de bourgogne. Hovedområdet er Muscadet Sevre-et-Maine med sine 8000 ha. “Sur Lie” (på bunnfallet) er en gammel tradisjonell produksjonsmetode der vinen ligger på bunnfallet i uker og måneder for å trekke ut så mye smak som mulig. Metoden ble formalisert i 1977 og er spesiell for Nantes-regionen. Viner som klarest viser denne stilen er Muscadet Sevre-et-Maine Sur Lie. Andre druesorter som vokser i Pays Nantais inkluderer chenin blanc og pinot gris for hvite viner, og gamay, cabernet franc, cabernet sauvignon for røde. Hver av disse kan brukes i viner fra appellasjonen Coteaux d'Ancenis. Folle Blanche (cognacdrue) er også dyrket her, kjent ved sitt lokale synonym «Gros Plant» som ga opphav til betegnelsen Gros Plant du Pays Nantais.
Lengst øst i distriktet (Centre-Loire) er det originale hjemstedet for hvitvin av sauvignon blanc, og området Sancerre setter en internasjonal standard for bruken av druen. Appellasjonen Châteaumeillant er berømt for sin «vin gris» (bokstavelig oversatt: gråvin), som lages ved å presse gamay druen rett etter innhøstingen med minimal skallkontakt som gir en veldig lys rødvin. Appellasjonen Quincy ble i 1936 tildelt AOP som første distrikt i Loire og som nummer to i tildelinger for hele Frankrike (Châteauneuf-du-Pape og Arbois som de første [11]).
I Chinon og Bourgueil, som ligger litt lenger sør, lages det rødviner og en rekke populære muskatell.
Utdypende artikkel: Rhône (vin)
Rhône ligger i de nordligste deler av Rhônedalen og det lages mest rødviner av Syrah/Shiraz-druen, blant annet i Cornas, Côte Rôtie, Crozes-Hermitage, Hermitage og St. Joseph. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blandes Syrah med Grenache og får store mengder lette, fruktige Côtes du Rhône, og i mye mindre mengder den kraftige og karakteristiske Chateauneuf-du-Pape. Det lages også hvitvin i Rhône, blant annet Condrieu.
Vinområdet Languedoc-Roussillon strekker seg fra grensen mot Spania i sørvest, avgrenses av fjellene Montagne Noir i vest og Cévennes i nord og nordvest, og ender ved Nîmes, hvor man går over i Côte du Rhône-området. Dette er Frankrikes klart største vinregion med nesten 30 % av den totale vinproduksjon (27,3 % i 2016).[12].
Andre områder:
Siden den franske måten å lage vin på har vært forbildet for mange land, særlig i den nye verden, har også druetypene blitt tatt i bruk verden over. Særlig de røde druene cabernet sauvignon, pinot noir, merlot, syrah og de hvite chardonnay og sauvignon blanc blir dyrket i de fleste vinproduserende land i verden og utgjør store deler av verdens vinproduksjon.
Vindrueomtaler som ikke er nevnt ovenfor:
Dyrking av druer og sannsynlig også produksjon av vin ble introdusert til landet rundt 600 f.Kr av den fokaiske innvandringen til området rundt Marseille. Ut fra funn av romerske amforer har vindyrkning vært vanlig i hele område som er i dag Sør-Frankrike og eksport til Italia var vanlig. Munker var ansvarlig for å berge viten om vindyrkning inn til middelalderen og de beste vinmarkene var ofte eid av klostre. Etterhvert engasjerte seg adelen også i vindyrkning og vinslott, adelsseter med vindyrkning ble vanlig og fremtredende i noen områder (Bordeaux). den franske revolusjonen førte til en omfordeling av eiendom, særlig fra kirken og adelen.
Introduksjonen av vinlusen, (Viteus vitifoliae), fra Nord-Amerika rundt 1850 var en katastrofe særlig for den franske, men også for hele den europeiske vinindustrien. De europeiske vinstokkene døde under lusens angrep og gjenoppbyggingen av vinmarkene med Vitis vinifera stokker podet på amerikanske røtter av Vitis aestivalis tok flere årtier. Verdenskrigene, økonomiske nedgangstider og konkurranse fra andre land gjorde første halvdel av 1900-tallet til en vanskelig tid for den franske vinindustrien. Introduksjonen av Appellation d’origine contrôlée systemet i 1935 førte til en langsiktig orientering mot høyere kvalitet, en utvikling som fortsatt foregår. Synkende forbruk av vin i Frankrike (som konsumerer 2/3-deler av landets produksjon) har blitt et nytt problem i de siste årene.
For at forbrukerne skal få tillit til varene og en garanti for at innholdet på flaskene er i samsvar med opplysningene på etikettene, har de fleste vinproduserende land en kombinert kontroll- og beskyttelsesordning for sine viner. Frankrike har noen av de eldste og strengeste lovene for vinproduksjon. Lovverket i Frankrike kalles Appellation d'Origin Protegée (AOP), og ble formalisert allerede i 1935 og administrert av INAO (Institut national de l'origine et de la qualité).
Vinkontrollen har tre hovedfunksjoner:
Etter flere reformer av det franske klassifiseringssystemet, er følgende kategorier gjeldende fra 2012:[13]
Vin de France er bordvinen, «Vin Ordinaire». Erstatter det tidligere navnet Vin de Table, men tillater nå vindrue og årgang på etiketten som viktig endring. Følgende druer er likevel ikke tillatt å nevne: Aligoté, Altesse, Clairette, Gewurztraminer, Gringet, Jacquère, Mondeuse, Persan, Poulsard, Riesling, Savagnin, Sylvaner et Trousseau [14].
Dette er den inndelingen med minst regulering. Det er nok at vinen kommer fra et eller annen sted i Frankrike, gjerne blandet fra flere ulike regioner, og er produsert og tappet i Frankrike.
Generelt blir mye enkel vin, slik som kartongvin, produsert som Vin de France.
Selv om dette er den enkleste klassifiseringen, så kan det også lages kvalitetsvin. Her står kreative vinbønder mye friere til å eksperimentere med blandinger av ulike druetyper og vin fra ulike vinmarker slik de ser det best. De kan til og med hente inn jord fra et annet område for dyrkningsformål. Dette er strengt regulert i de terroirdrevne AOP-viner. Henter man for eksempel jord fra et annet område til en Premier cru-vinmark, vil den bli degradert til AOP Village (eller AOP Regional dersom jorden kom utenfor kommunen), fordi den ikke lenger viser typisitet for akkurat det området. Et slikt eksempel finnes i Puligny-Montrachet i Burgund. En bit av climatet Les Chalumaux ble degradert i 1977 da eier hentet toppjord fra et annet område [15]. Et annet eksempel er Badon Thunevins «Vin Interdit» som ble deklassifisert fra Saint-Emilion Grand Cru til Vin de France fordi de dekte til grunnen med plast under en intensiv regnværsperiode. Slik inngripen er ikke tillatt under lovene for appellasjonen Saint-Emilion. Chateau Palmers «Historical XIXth Century Blend», som kombinerer cabernet sauvignon og merlot fra Margaux med syrah fra det nordlige Rhone. Denne praksisen var vanlig på 1800-tallet for å gi fylde til kjølige årganger. En slik blanding av vinregioner fører automatisk til vin de france-klassifisering selv om vinen selges for tretti ganger snittprisen. Så Vin de France gir rom for nyskapning som ikke det rigide AOP-systemet tillater. Ser vi til Italia har de sine «Supertoskanere» [16].
En mellomkategori som erstatter den gamle Vin de Pays. Er tiltenkt bedre hverdagsviner med en utpreget lokal karakter. Vinen skal benevnes med geografisk opprinnelse. I omleggingen er det vanlige at ordet «Vin de Pays» kun erstattes med «Indication Géographique Protégée», men for enkelte områder er det gitt helt nye navn, slik som gamle Vin de Pays du Jardin de la France blir til Val de Loire IGP.
AOP (protégée) er en nyere felles europeisk opphavsbeskyttelse fra 2009 som Frankrike har tilsluttet seg i 2012. AOC (contrôlée) er det gamle franske motstykket fra 1935. I praksis er dette kun en navnendring. Det franske systemet for opphavsbeskyttelse av regioner/vinmarker eksisterer på samme måte som før. Det ble ikke innført krav om endring av etiketter på allerede eksisterende viner. Det blir en gradvis innfasing av AOP-uttrykket.
AOP/AOC «Kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem og opphavsbeskyttelse for kvaliteten på ulike vinmarker. Alle druer må være dyrket innenfor et bestemt geografisk område. Oppmålt og nedtegnet av INAO. Dette er den høyeste kategorien inne fransk vin og gjelder kun terroir-viner, med en unik «typisitet». Det franske cru-systemet er ikke teknisk sett en klassifisering av vinkvalitet i seg selv, AOP klassifiserer de beste vinmarker i et hierarkisk system som er ment å indikere det store potensial som ligger i vinmarken og dets evne til å vise sitt terroir. Det er garanti for ektheten, ikke kvaliteten. Å levere kvalitet er opp til den enkelte vinbonde. Det viktigste innen fransk vin er å finne velrenomerte vinprodusenter snarere enn velrenomerte vinområder. Mye vin av både premier cru og grand cru er overpriset og av middels kvalitet.
I det gamle systemet ble vinene delt inn i to grupper, kvalitetsvin og bordvin. Selv om systemet er endret, er det ikke snakk om store endringer. Mye av det gamle systemet er videreført i dag.
Franske vinetiketter kan være vanskelig å lese. I motsetning til andre land, som USA og Australia, står det nesten aldri hvilken drue vinen er laget av.
| Lamblin & Fils Chablis Grand Cru Les Clos 2014 | |
|---|---|
 | Lamblin & Fils = produsenten, Chablis Grand Cru = appellasjonen (AOP), Les Clos = Climat med grand cru-status, 2014 = årgang druen er høstet. |
| Siden dette er en Grand Cru vin fra Chablis må man vite at vinen er laget utelukkende av hvitvinsdruen Chardonnay. Denne opplysningen finner man ikke på etiketten. Dette er nemlig ikke tillatt etter reglene i AOP, der hele poenget med Appellation d'origine contrôlée-systemet er at man skal smake vinens terroir og ikke druen. Druen er midlet, ikke målet. Ut fra tankegangen bak det franske klassifiseringssystemet skal man da kunne smake forskjell på Les Clos fra naboappellasjonene (climatene) på hver side, Valmur og Blanchots, vist med gul og lilla på bildet. Alle er Chardonnayviner, men dyrket i litt forskjellig jordsmonn og med litt ulik påvirkning fra vær og vind samt litt ulik eksponering av sol. Summen av alle forhold skal da gi vinen en unik «typisitet» som kun denne vinmarken kan gi. |  Vinen i eksemplet kommer fra vinmarken Les Clos, merket med grønn farge på kartet. |
I 2016 produserte Frankrike totalt 44,2 millioner hektoliter vin (rød, hvit og rosé). I statistikken går det et skille mellom totalen før og etter vinproduksjon i Cognac på 7,5 millioner hl [17].
Frankrike var med dette nest største produsenten i verden, med 16 % av verdensproduksjonen. Størst er Italia med 51 millioner hektoliter. Frankrike er også nummer to på dyrket areal med 754 000 hektar (7 540 km²), eller 10 % av verdens vinmarker. Her er Spania på topp.[18]
Tall fra 2017 viser den dårligste innhøstingen siden 1945 på 35,6 millioner hektoliter. En nedgang på 22 % fra 2016.[18]
Følgende inndeling og klassifisering er utført av franske landbruksmyndigheter og viser antall hektoliter i 2016:[17]
| Klassifikasjon | Hektoliter | Flasker |
|---|---|---|
| AOP/AOP | 21 264 000 | 2 828 112 000 |
| Vins De Pays (VDP/IGP) | 12 818 000 | 1 704 794 000 |
| Vin de France (VDF) | 2 474 000 | 329 042 000 |
| Vin til Cognac | 7 528 000 | 1 001 224 000 |
| Andre | 195 000 | 25 935 000 |
| Total | 44 279 000 | 5 889 107 000 |
Liste over de ti mest dyrkede rødvinsdruer (blå druer eller Noir) i Frankrike i 2016 (areal):[19]
| Druetype | Antall hektar |
|---|---|
| Merlot | 119 541 |
| Grenache | 89 856 |
| Syrah | 69 482 |
| Cabernet Sauvignon | 52 044 |
| Carignan | 38 652 |
| Cabernet Franc | 34 779 |
| Pinot Noir | 23 952 |
| Gamay | 26 981 |
| Cinsault | 21 297 |
| Meunier | 9 763 |
| Sum | 486 347 |
Liste over de ti mest dyrkede hvitvinsdruer (grønne druer eller Blanc) i Frankrike i 2016 (areal):
| Druetype | Antall hektar | VIVC nr. |
|---|---|---|
| Ugni Blanc | 89 806 | 12628 |
| Chardonnay | 44 650 | 2455 |
| Sauvignon Blanc | 32 156 | 10790 |
| Colombard | 11 511 | 2771 |
| Semillon | 11 181 | 11480 |
| Chenin Blanc | 10 371 | 2527 |
| Melon | 10 274 | 7615 |
| Muscat a Petits Grains | 8 363 | 8193 |
| Viognier | 6 931 | 13106 |
| Grenache Blanc | 6 350 | 4457 |
| Sum | 231 593 |
De to største produsenter i verden, Italia og Frankrike, bytter på hvem som er størst. Tabellen viser produsert mengde i 1000 hektoliter fra 2006 og til nyere tid.[20]
| År | Italia | Frankrike |
|---|---|---|
| 2006 | 52 036 | 52 127 |
| 2007 | 45 981 | 45 672 |
| 2008 | 46 970 | 42 654 |
| 2009 | 47 314 | 46 269 |
| 2010 | 48 525 | 44 381 |
| 2011 | 42 772 | 50 757 |
| 2012 | 45 616 | 41 548 |
| 2013 | 54 029 | 42 134 |
| 2014 | 44 229 | 46 534 |
| 2015 | 49 996 | 46 977 |
| 2016 | 50 920 | 43 505 |
| 2017 | 35 600 | |
Tall fra 2017 viser den dårligste innhøstingen siden 1945 på 35,6 millioner hektoliter. En nedgang på 22 % fra 2016.[18]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
