Forskningsbyen (Oslo)
forsknings- og innovasjonsdistrikt i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Forskningsbyen er et område i Oslo som opprinnelig betegnet universitets- og forskningsarealene på Blindern og Gaustad. Navnet «Forskningsbyen» ble tatt i bruk om Blindern–Gaustad-området fra 1949 i forbindelse med at både Universitetet i Oslo og flere teknisk-industrielle forskningsinstitutter etablerte seg i det som da var et landlig preget område og jorder.[1][2][3][4] Det ble opprinnelig tatt i bruk av det nyetablerte Sentralinstitutt for industriell forskning i 1949 i forbindelse med den planlagte Gaustad-utbyggingen, og kom i bruk i media fra 1950-årene. Navnet gjenspeiles også i flere andre lokale navn med «forskning» i navnet, som Forskningsveien (vedtatt 1955), Forskningsparken (1989) og Forskningsparken stasjon (1999).
| Forskningsbyen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Status | Universitets- og forskningsdistrikt | ||
| Grunnlagt | 1950-årene | ||
 Forskningsbyen 59°56′30″N 10°43′00″Ø | |||
Utbyggingen av området ble fra universitetets side planlagt fra 1920, men planene gikk sakte fremover på grunn av dårlig økonomi og en komplisert planprosess. Den første universitetsbygningen, Farmasøytisk institutt, stod ferdig i begynnelsen av 1932, og er bygget i funksjonalistisk stil. Først i 1950- og 1960-årene ble området bygget ut i større omfang, med Blindern universitetsområde og flere andre bygninger med forskningsvirksomhet, blant annet for teknisk-industrielle institutter.
Navnet «Forskningsbyen» ble først brukt av Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) i 1949 i forbindelse med den planlagte utbyggingen på Gaustad,[5] og SI flyttet inn i sitt nybygg i 1956. Fra 1950-årene ble begrepet brukt av utbyggerne og media som et fellesnavn på Blindern–Gaustad-området med universitetsbygninger og annen forskningsvirksomhet, som da var under oppføring, planlegging eller nylig ferdigstilt.[1][2][3][4]
Ordet «forskning» går igjen i en rekke navn i Blindern–Gaustad-området; i 1955 ble veinavnet Forskningsveien vedtatt. I 1988 startet byggingen av Forskningsparken i Oslo, som var tenkt som et felles bygningskompleks for universitetsvirksomhet, instituttsektoren og forskningsorientert industri,[6] og den første bygningen åpnet i 1989.[7]
Området med universitets- og forskningsvirksomhet strekker seg i dag fra Gaustad gjennom Blindern og Marienlyst til Majorstuen, og inneholder blant annet Rikshospitalet, store deler av Universitetet i Oslo og Forskningsparken. Det betegnes som «Norges mest kunnskapstette område» og har 30 000 studenter, 7 500 forskere og over 300 bedrifter.[8]
Navneforslaget «Oslo Science City»
I 2019 etablerte en gruppe offentlige institusjoner foreningen Oslo Science City, som har som formål å fremme Forskningsbyen som «innovasjonsdistrikt», i stor grad i tråd med de opprinnelige intensjonene både for Forskningsbyen fra 1940-årene og for Forskningsparken fra 1980-årene. I sin beskrivelse av den foreslåtte utviklingen av «innovasjonsdistriktet» tar foreningen utgangspunkt i den eksisterende Forskningsbyen på Blindern–Gaustad med tilgrensende områder, herunder Majorstuen og Ullevål. Grunnleggerne av foreningen var bl.a. Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, Helse Sør-Øst, Oslo kommune og Oslotech AS, et statlig eid aksjeselskap som driver Forskningsparken i Oslo.[9] UiO-rektor Svein Stølen er styreleder i foreningen.[10]
Språkrådet ba foreningen bruke et norsk navn og viste til språkloven som fastslår at norsk er hovedspråk og samfunnsbærende språk i Norge, og at offentlige virksomheter skal bruke, utvikle og styrke norsk språk. Språkrådet viste også til den offisielle språkpolitikken som har som mål å styrke bruken av det norske språket på alle samfunnsområder.[11] Språkrådet uttalte også at «Oslo Science City» i norskspråklig sammenheng bryter «med prinsippene i stedsnavnloven om å ta vare på navn som kulturminner, og skrivemåten vil i tillegg stride mot lovens skriveregler».[12]
Leder i foreningen Oslo Science City Svein Stølen har begrunnet foreningens navneforslag med at «Norge er et lite land» og at «vi må holde følge med utenlandske selskaper».[13] Stølen uttalte videre at et engelsk navn på Blindern–Gaustad-området er nødvendig for å fremme «kontakt og samarbeid med internasjonale selskaper og finans» og at Språkrådet etter hans mening «ikke forstår hva et innovasjonsdistrikt krever».[14] Etter kritikken fra Språkrådet foreslo Stølen at Forskningsbyen på norsk skal omtales som «Oslo Science City – Kunnskapsbyen i Oslo» og at det engelske navnet skal være hovednavn, et forslag som ikke fikk tilslutning fra Språkrådet som viste til stadnamnlova, språkloven og regjeringens politikk om å fremme norsk som samfunnsbærende hovedspråk.[13]
Foreningen Oslo Science City har også bedt Ruter om å endre stasjonsnavnet Forskningsparken stasjon i Forskningsbyen til «Oslo Science City stasjon», og foreslått at Majorstuen og Majorstuen stasjon skal kalles «Gateway Oslo Science City».[15] Språkrådet har protestert mot forslaget om engelske stasjonsnavn og mot å erstatte de etablerte navnene i Blindern–Gaustad–Majorstuen–Ullevål-området med nykonstruerte navn,[13][14] og har uttalt at «stedsnavnsloven gir eksplisitt vern til de eksisterende stedsnavn. Den sier at de ikke kan byttes ut med andre, nye navn uten videre».[11]
Språkrådet har uttalt at forslagene om navnet «Oslo Science City» fornærmer lovverket og de demokratiske beslutningene, og språkdirektør Åse Wetås sa at «navnet [Oslo Science City] er et problem, både fordi det finnes navn i det området fra før, som er en del av vår felles kulturarv, og fordi det er et engelskspråklig navn. Stedsnavnsloven gir eksplisitt vern til de eksisterende stedsnavn. Den sier at de ikke kan byttes ut med andre, nye navn uten videre».[11] I desember 2021 uttalte direktør Åse Wetås i Språkrådet om navneforslaget «Oslo Science City»:
Dette namnevalet kjem i konflikt med pliktreglane i den nye språklova og med hovudmåla i den gjeldande språkpolitikken. Som Språkrådet fleire gonger har peikt på, vil namnevalet òg komma i strid med namnevernparagrafen i den norske stadnamnlova. Stadnamn er ein del av den immaterielle norske kulturarven, og dei har like stor verdi som vikingskipa og stavkyrkjene våre. Dei er kulturell felleseige, og lovverket vårt skal sikra at dei ikkje går tapt i møte med kortsiktige særinteresser. Dei engelskklingande namnelagingane er eit uttrykk for kunnskapsløyse og mangel på respekt for lovverket på språkfeltet. Me bør ikkje akseptera at dei fremste kunnskapsinstitusjonane våre vel bort norske namn og på den måten bidreg til å gje innbyggjarane i landet vårt dårleg språkleg sjølvtillit».
Aftenposten-kommentator Halvor Hegtun uttalte at «Oslo blir ikke mer moderne og internasjonal av å skifte språk fra norsk til engelsk. Det er det omvendte som skjer. Oslo gjør seg dumfin og provinsiell [...] Det må gå an å være åpen og vendt mot verden uten å ta rotta på eget morsmål».[17] Karl-Fredrik Tangen problematiserte båndene mellom universitetet og private næringslivsinteresser i foreningen Oslo Science City, og skrev at «Oslo Science City virker styrt av kapitalen, med universitetet som nyttig passasjer» og at den er «er innvevd i Andresen-familiens interesse».[18]
Språkdirektør Åse Wetås gjentok kritikken mot navneforslaget «Oslo Science City» i november 2022 og beskrev navneforslaget som «svært uheldig». Språkrådet bad Oslo kommune, Universitetet i Oslo og andre offentlige virksomheter om å følge språkloven og stedsnavnsloven.[19] Språkrådet ba om en formell navnesak om navnet, og uttalte at «ein kan ikkje velja kva lover ein vil følgja».[20]
I oktober 2023 annonserte medlemsforeningen at den i stedet vil bruke navnet Kunnskapsbyen. Kjerneområdet for foreningens planlagte aktiviteter og visjoner er det området som ble omtalt som Forskningsbyen fra 1949 da området først ble bygget ut med forskningsinstitusjoner, dvs. Blindern og Gaustad. Medlemsforeningens definisjon av «Kunnskapsbyen» omfatter imidlertid et større område enn Forskningsbyen. Dette navnet viser ikke til et eksisterende eller organisk utviklet område, men gjenspeiler foreningens planer for kommersialisering og utvikling av et større område, som allerede har etablerte og formelle stedsnavn. Foreningen legger særlig vekt på å arbeide for at internasjonale selskaper skal etablere seg på Blindern, Gaustad, Majorstuen og Ullevål, som foreningen omtaler som Kunnskapsbyen.[21] Det er en rekke andre områder i Norge, også i tettstedet Oslo, som kalles Kunnskapsbyen, herunder Kunnskapsbyen Lillestrøm.[22]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
