Fastings Minde
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fastings Minde er et tidligere lyststed på Haakon Sheteligs plass 11 på Sydneshaugen i Bergen. Bygningen er på en og en halv etasje og preget av en høy, avtrappet midtark. Fastings Minde hadde tidligere adresse Møhlenprisbakken 1.
| Fastings Minde | |||
|---|---|---|---|
 Fastings Minde i Bergen i 2009, før oppussing | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Fastings Minde 60°23′14″N 5°19′06″Ø | |||
Kjernen av huset ble oppført av Claus Fasting mot slutten av 1780-tallet. Det opprinnelige huset på to etasjer hadde et grunnriss på 8 X 7 meter. Bygningen hadde en slags toromsplan med en øst-vest-symmetriakse. I 1789 anla Fasting hagen på tomten som tidligere hadde vært en del av hans oldefar Jørgen Thormøhlens vidstrakte Møhlenpris. Fasting var en av de første i Norge som introduserte den nye «Haveteori», hager «anlagt efter Engellændernes, eller Naturens mønster». I norsk sammenheng skal Peder Ankers engelskinspirerte hage på Bogstad vært anlagt omtrent samtidig, omkring 1790. Hagen på Øvre Møhlenpris skal ha vært inspirert av Hyde Park i London, og den naturtilpassede landskapshagen passet den kuperte Nygårdshøyden perfekt. Lyder Sagen skrev i 1837 at Fasting: «forvandlede hiint øde og barske Sted, der hørte til Byens Tagemark og var Rettersted, til en vakker liten Gaard, hvor han skapte Ager og Eng, plantede Buske og Alleer. Gaarden kaldte han Øvre-Møhlenpriis, fordi den laae strax ovenfor den egentlige Møhlenpris.» Lindetrærne som står foran Universitetsbiblioteket, er rester av en av alléene Fasting plantet. De fire lindetrærne øst for Fastings Minde skal også være rest av Fastings alléer.
Betegnelsen «Fastings Minde» ble første gang brukt av kammerherre Fridrich von Hauch ved Fastings begravelse i 1791.
Etter Fastings død ble eiendommen solgt til kjøpmann Hansen, som «til Erindring om dens første Eiermand kaldte den Fastings Minde». Hansen bodde her med sin hustru, Magdalena Christine von der Lippe, frem til sin død i 1825. Svigerinnen, Wenche von der Lippe, overtok da eiendommen sammen med sin mann, Conrad Mowinckel. Huset hadde i Fastings tid ingen fløyer, og tar seg på ett av Dreiers prospekter ut som et lite tårn. Da huset i 1834 ble avbildet i et maleri av I. C. Dahl, hadde bygningen ennå ikke sidefløyer. Først på et kart fra 1848, samme året som Johan Ernst Mowinckel kjøpte eiendommen, er sidefløyene tegnet inn. Huset ble solgt videre til Hagmann og dr. Frants Theodor Rosenberg (1817-1878).
Rosenbergs Asyl
Mellom 1865 og 1959 ble bygningen brukt som sinnssykeasyl ledet av legen Frantz Th. Rosenberg. Det private asylet huset først 50 mannlige pasienter, men ble senere utvidet til 120 plasser. Sinnssykeasylet i Fastings Minde fikk etter hvert navnet Rosenbergs asyl, på folkemunne kalt «Tussaren», mens Bredalsmarken ned mot Dokken ble kalt «Tussemarken».[1] I 1896 ble asylet solgt til overrettssakfører Kristian G.S. Jebsen. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl for kr 375 000, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959. Da hadde asylet rundt 140 pasienter.
I 1915 vann Egill Reimers arkitektkonkurransen om å utforme et fremtidig universitet i Bergen med Fastings Minde som utgangspunkt. Tegningene hans måtte endres da bybrannen i 1916 la Hambros skole i aske. Som erstatning stod Sydneshaugen skole ferdig i 1922,[2] men med den klausul at bygget skulle overføres til universitetet når dette ble opprettet.[3]
Universitetet i Bergen
I forbindelse med at Universitetet i Bergen overtok bygningen i 1968, ble lyststedet satt i stand av arkitektene Peter Helland-Hansen og Sverre Lied som reddet det fra rivning.[4] De første som tok bygningen i bruk, var kunsthistorisk institutt med Robert Kloster som professor. Siden har både medisinsk og juridisk fakultet holdt til her. Sist i rekken er senter for kulturforskning med Centro culturale italiano som leietaker.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
