Fana

«Fana» har flere betydninger.

Fana er en bydel i Bergen, som omfatter deler av tidligere Fana kommune som ble innlemmet i Bergen den 1. januar 1972.

Fana
Fana bydelshus
Land		Norge
Fylke		Vestland
By		Bergen
Status		Bydel
Areal		150,99 km²
Befolkning		43 557 (2021)
Bef.tetthet		288,5 innb./km²
Fana 60°18′40″N 5°23′29″Ø
Fana på Commons

Nesttun, kommunesenter i Fana før 1972.

Fisketorget i Bergen, der gutten lengst til høyre har på seg en strikket «fanakofte».

Stedsnavnet Fana er avledet av norrønt fen (= myr), nevnt i Norges gamle Love.^[1]

Geografi

Fana bydel hadde 44 228 innbyggere per 1. januar 2023. Arealet er 150,99 km² landareal og 8,92 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 292,9 innbyggere per km² landareal. Fana er dermed den geografisk suverent største bydelen i Bergen kommune, og den bydelen som i størst grad fremdeles omfattes av store spredtbebygde områder og jordbruk.

Fana ligger sør for byens sentrum, og grenser til bydelene Ytrebygda og Fyllingsdalen i vest, til bydelene Årstad, Bergenhus og Arna i nord, og til kommunene Os og Samnanger i sør og øst. I sørvest har bydelen sjøgrenser mot kommunene Austevoll og Sund. Nesttunsenteret (AMFI Nesttun) og Lagunen Storsenter ligger i bydelen. Lokalavisen heter Fanaposten.

Bydelen kan inndeles i to hoveddeler.

Den sammenhengende tettbebyggelsen i nordvest som inngår i tettstedet Bergen, med områdene Storetveit, Fjøsanger, Paradis, Hop, Nesttun, Midtun, Helldalsåsen, Sædalen, Nattland, Øvsttun, Kirkebirkeland, Skjold, Smørås og Rådal, har 30 392 innbyggere og et areal på 21,89 km² (hvorav 0,74 km² ferskvann), med i gjennomsnitt 1 437 innbyggere pr. km² landareal (1. januar 2015).

Den spredtbebygde delen i sør og øst med jordbruk, skog, ferskvann og store fjellområder, med områdene Fana, Kaland, Totland, Dyngeland og Brattland som utgjør 86,3 % av arealet i bydelen (138,02 km²), har 11 192 innbyggere og et gjennomsnitt på kun 86 innbyggere pr. km² landareal. Mindre befolkningssentra i disse delene er tettstedene Fanahammeren og Krokeide ved Fanafjorden, Nordvik ved Lysefjorden, og Valle ved Kalandsvatnet, som er kommunens største innsjø.

Ytrebygda ble administrativt skilt ut fra Fana som en egen bydel i 1990, men regnes fortsatt som en del av Fana i dagligtale, i boligannonser, osv. Fana golfklubb, Fana stadion og Fana Folkehøgskole ligger alle i Ytrebygda bydel, lokalavisen heter Fanaposten, bydelssenteret heter Fanatorget, og mosjonsløpet Fanamilen som har vært arrangert i samme område i over 30 år avholdes i nåværende Ytrebygda bydel.

Historie

Der det i 1775 var stein og myr, var det etter sogneprest Nils Hertzbergs utsagn en mannsalder senere et frodig, oppdyrket landskap, skapt av drenering og jordforbedring. Fana ble på den tiden ofte kalt for «Bergens Amager».^[2]

Ulveplagen

Den første fattigloven for Vestlandet kom i 1755, og gav påbud om at alle prestegjeld skulle opprette sin egen fattigkommisjon med sognepresten som formann, for å hjelpe de trengende og avskaffe tiggingen. Fanas fattigvesen oppga en «Willums-toll» som inntektskilde, og overkommisjonen i Bergen, som skulle gjennomgå regnskapet, utba seg opplysninger om denne. Fanas sogneråd forklarte at «Willums-tollen» var bøndenes gave til de fattige. Ordningen var gammel, fra den tiden «da Landet var plaget med Udyr», dvs. ulver, «der stærkt grasserede» nettopp i Fana. Muligvis var den første mottaker av gaven et fattiglem som het Willum, og gaven ble deretter oppkalt etter ham. I 1719 ble det samlet inn penger i Birkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset for spedalske) i Bergen, i håp om at Gud til gjengjeld ville jage bort ulvene, som påførte husdyrene stor skade. Sogneprest Eduard Lindeman i Fana skrev i 1744 at det var få hjorter, men mye ulv og rev.^[3]

Jernbane til skatteparadiset

Forslaget om jernbane mellom Bergen og Voss ble mottatt med jubel av kommunene langs strekningen - bortsett fra Fana, enda dette var kommunen som hadde mest å tjene på tiltaket. Bergen satte av en million til prosjektet, Hordaland fylke bidro med kr 400.000, private tegnet seg for enda en million, og staten ga løfte om å bidra. Kommunene mellom Bergen og Voss bidro også, fattige Voss med hele kr 200.000, og selv knøttlille Årstad kommune fant midler. Bare Fana holdt igjen, og bidro attpåtil med feilaktige opplysninger da Bergens jernbanekomité i 1874 ba om et anslag over trafikk og varetransport aktuell for en jernbanelinje gjennom Fana. Det trakk ut med svaret, men til sist opplyste Fana kommunestyre at 3.000 hestelass med melk, 150 lass med dyreslakt og 50 lass med andre jordbruksvarer gikk til Bergen årlig. Fra Bergen til Fana oppga fanabuene at det årlig kom tusen hestelass med gjødsel, 200 kornlass, 220 lass fisk, 100 lass bygningsvarer og 50 lass med annet. Det kom ingen tall for private reiser til og fra Bergen årlig, selv om det måtte være mange, ut fra all hestemøkken på veiene inn mot Bergen. Jernbanekomiteen organiserte derfor en trafikktelling på knutepunktet Paradis, der det ble registrert 14.000 hestelass med melk årlig, mot de oppgitte 3.000. Også for de andre varene lå tallet langt høyere enn det Fana selv hadde oppgitt. Antall personreiser til og fra Bergen ble anslått til 141.000 i året. Det var iallfall klart at Fana hadde svært mye å hente på jernbaneforbindelse til Bergen, og det ville fjerne mye av forurensingen med hestemøkk på veiene. Likevel ønsket ikke Fana å bidra til prosjektet med mer enn 16.000 kroner, og det beløpet sa halve kommunestyret nei til, så saken måtte utsettes. Amtmann Niels Mathias Rye tilsa nå sitt nærvær ved neste møte. Der holdt han en flammende tale om hva jernbanen ville bety for Fanas fremtid, men like fullt ble tre ulike forslag om bidrag til jernbanen forkastet av Fana kommunestyre. Da saken kom opp for tredje gang, tidlig i 1875, ble et brev fra amtmann Rye lest høyt - men igjen ble forslaget om kr 16.000 nedstemt. Først da beløpet var halvert, ble et bidrag på kr 8.000 vedtatt av 11 mot fire stemmer - mindre enn en promille av hva den ferdige Vossebanen kom til å koste (rundt ti millioner kroner).^[4]

Det første driftsåret fra 1. juli 1883 til 1. juli 1884 hadde 219.000 personer løst billett. Utenom Bergen sentrum gikk de fleste på og av toget på de to stasjonene i Fana kommune: Fjøsanger og Nesttun. Stoppestedet Hop var også travelt og ble senere oppgradert til Hop stasjon. På slutten av 1880-tallet kom det flere stopp: Helldalen og Minde. Rett etter 1900 var det 16 daglige togavganger til og fra Fana. Skatteloven av 1882 ga kommunene større frihet til selv å avgjøre skattetrykket, og Fana slo da til med lavere eiendomsskatt, som rammet bøndene hardest, og høyere skatt på inntekt og formue. Toget gjorde det overkommelig for folk som arbeidet i Bergen å bosette seg i Fana som pendlere. Dermed økte skatteinntektene, og den en gang fattige bygden ble nå en av Norges rikeste kommuner og noe av et skatteparadis, for landets rikeste skipsredere var blant de som nå rykket inn. Skipsreder Jacob Kjøde betalte i 1918 198.000 kroner i skatt, nok til å dekke alle de kommunale utgiftene i Fana fire år tidligere.^[5] Men lite lærte man av dette, for da Os og andre kommuner så Vossebanens suksess og foreslå å bygge Nesttun-Osbanen, ble det igjen uten særlig støtte fra Fana kommune.^[6]

Nei til innlemmelse i Bergen, 1953

Høsten 1953 avviste Fana en innlemmelse i Bergen kommune fordi «det vil være katastrofalt for kommunen å tape 62,3 % av sin skatteinntekt». Bergen skulle også ha tilstrekkelig byggeland ved å innlemme Laksevåg. Byggelandet som fantes i Fana, var uansett tilgjengelig for folk fra andre kommuner. Den planlagte innlemmelsen i Bergen ville ha omfattet Fyllingsdalen, Straume, Natland, Fantoft, Minde, Fjøsanger, Kråkenes og Bønes. Dermed ville Fana miste bare ti % av sitt areal, men mer enn tredjedelen av sine innbyggere, sin eneste høyere skole (Fana gymnas), og hele rederiskatten som utgjorde mer enn tredjedel av samlet kommuneskatt. Arealet som da ville utgjøre Fana kommune, ville ikke kunne opprettholde en akseptabel kommunal standard.^[7]

I 1955 var Bergen opprådd for byggeland og fikk den kjøpe mesteparten (12,5 km²) av Fyllingsdalen. Bergen betalte Fana kommune 1,5 millioner kroner i kompensasjon for avståelsen, som ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 12. august 1955. Det bodde da 1 590 mennesker der. Bønes ble innlemmet i Bergen sammen med resten av gamle Fana kommune i 1972, og ble en del av Fyllingsdalen bydel så sent som i 2000.

Kultur

Attraksjoner

• Kongeboligen på Gamlehaugen
• Fantoft stavkirke
• Troldhaugen (Edvard Griegs bolig)
• Stend hovedgård
• Storetveit kirke
• Hordamuseet
• Fana kirke
• Wernersholm

Idrett

Fana huser flere nevneverdige idrettslag, herunder Minde IL, Gneist, Bjarg, Fana IL, Sædalen IL, Fana Kajakklubb og Kalandseid idrettslag. I bydelen finner man idrettsanleggene Nesttun idrettsplass, Slåtthaughallen og Slåtthaug kunstisbane.

Skoler

Kommunale grunnskoler

• Apeltun skole, barneskole
• Hop skole, ungdomsskole
• Kaland skole, barneskole
• Kirkevoll skole, barne- og ungdomsskole
• Kringlebotn skole, barneskole
• Krokeide skole, barneskole
• Midtun skole, barneskole
• Nattland skole, barne- og ungdomsskole
• Paradis skole, barneskole
• Rådalslien skole, ungdomsskole
• Skjold skole, barneskole
• Slåtthaug skole, ungdomsskole
• Smørås skole, barneskole
• Storetveit skole, ungdomsskole
• Sædalen skole, barneskole
• Ulsmåg skole, barneskole

Private grunnskoler

• Rudolf Steinerskolen i Bergen, barne- og ungdomsskole på Paradis
• Steinerskolen på Skjold, barne- og ungdomsskole på Skjold

Fylkeskommunale videregående skoler

• Slåtthaug videregående skole tilbyr bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og påbygning til generell studiekompetanse
• Stend videregående skole tilbyr idrettsfag, naturbruk, service og samferdsel, påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring.

Private videregående skoler

• Rudolf Steinerskolen i Bergen tilbyr studiespesialisering med praktisk-kunstnerisk linje og musikkteaterlinje
• Steinerskolen på Skjold er et tilrettelagt alternativ for elever med behov for en individuell opplæringsplan

Spesialskoler

• Eikelund kompetansesenter, statlig spesialpedagogisk kompetansesenter
• Krokeide videregående skole (privat), videregående attføringsskole for voksne
• Tveiterås skole, barne- og ungdomsskole for autister

Grunnkretser

Bydelen Fana består av 31 grunnkretser som omfatter delområdene Nesttun, Kaland og Fana samt tre grunnkretser i delområdet Landås-Sædalen.

Nummer	Grunnkrets	Folketall 1.1.2015[8]	Landareal km²	Ferskvann km²	Delområde	Levekårsone[9]
12 010 419	Nedre Nattland	834	0,36	0	Landås-Sædalen	Sædalen
12 010 420	Vestre Sædalen	707	0,37	0	Landås-Sædalen	Sædalen
12 010 421	Sædalen	1 295	2,31	0,10	Landås-Sædalen	Sædalen
12 011 301	Brattland	1 886	8,77	0,79	Nesttun	Sædalen
12 011 302	Dyngeland	232	4,65	0,65	Nesttun	Gullfjellet
12 011 303	Totland	302	13,11	0,12	Nesttun	Gullfjellet
12 011 304	Ulsmåg	887	0,66	0	Nesttun	Nesttun
12 011 306	Nordrevoll	2 708	0,96	0	Nesttun	Nesttun
12 011 307	Kirkebirkeland	1 922	2,52	0,18	Nesttun	Smørås
12 011 308	Øvsttun	1 523	0,82	0,03	Nesttun	Skjold
12 011 309	Nesttun	1 860	0,65	0,07	Nesttun	Nesttun
12 011 310	Tveiterås	1 250	0,89	0,10	Nesttun	Paradis
12 011 311	Paradis	1 643	1,17	0,01	Nesttun	Paradis
12 011 312	Storetveit	884	0,55	0	Nesttun	Paradis
12 011 313	Hop	2 125	1,22	0,04	Nesttun	Paradis
12 011 314	Skjold	2 985	1,56	0	Nesttun	Skjold
12 011 315	Skjoldhøgda	2 623	1,15	0,08	Nesttun	Skjold
12 011 316	Krohnåsen	2 237	1,31	0,04	Nesttun	Smørås
12 011 317	Smørås	827	2,24	0,05	Nesttun	Smørås
12 011 318	Midtun	1 438	1,00	0,02	Nesttun	Nesttun
12 011 319	Kjenndalen	2 644	1,41	0,02	Nesttun	Sædalen
12 011 401	Valle	1 454	1,39	0	Kaland	Smørås
12 011 402	Sandven	941	3,99	1,32	Kaland	Smørås
12 011 403	Samdal	477	50,99	1,40	Kaland	Gullfjellet
12 011 404	Kaland	547	12,87	2,13	Kaland	Gullfjellet
12 011 501	Stend	433	4,76	0,13	Fana	Fana
12 011 502	Titlestad	1 833	2,64	0,22	Fana	Fana
12 011 503	Fanahammeren	1 010	0,92	0,12	Fana	Fana
12 011 504	Fana	863	8,21	1,05	Fana	Fana
12 011 505	Nordvik	474	5,73	0,06	Fana	Fana
12 011 506	Krokeide	740	11,81	0,19	Fana	Fana
	Fana bydel	41 584	150,99	8,92

Demografi og levekår

Bydelen Fana er inndelt i seks levekårsoner, med unntak for fire grunnkretser som inngår i en sone i bydelen Arna. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Fana bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.^[10]

Levekårsone	Levekårindeks1	Folketall 2011	Folketall 20152	+/-	0-5 år	6-15 år	16-19 år	20-44 år	45-66 år	67+ år	Innvandrerandel
Sædalen	4,0	6 485	7 366	13,6	12,3	17,1	5,3	35,8	22,5	7,1	5,9
Paradis	3,3	5 619	5 902	5,0	7,7	14,0	6,3	31,8	27,7	12,5	4,9
Nesttun	5,8	6 200	6 893	11,2	6,7	12,8	5,8	31,5	26,2	17,0	5,6
Skjold	5,0	6 569	7 131	8,6	6,7	16,1	6,6	30,7	27,6	12,3	3,7
Smørås	3,3	6 747	7 381	9,4	10,6	15,5	5,6	37,2	22,9	8,2	4,4
Fana	4,0	5 160	5 353	3,7	7,3	15,1	6,0	29,5	30,6	11,4	2,6
Fana bydel3		36 780	40 026	8,8	8,6	15,2	5,9	32,9	26,0	11,3	4,6
Bergen kommune		260 392	275 112	5,7	7,6	11,7	5,0	37,9	25,4	12,3	7,3

• ¹Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
• ²Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
• ³Ikke medregnet grunnkretsene Dyngeland, Totland, Kaland og Samdal som hører til Gullfjellet levekårsone sammen med grunnkretser i bydelene Åsane og Arna (se Arna).

Fana bydel har 8,9 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,1 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsene i levekårsone Gullfjellet (2011).

Politikk

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Fana bydel (stemmetall # og velgerandel %):^[11]

Valgkrets	Ap		Sp		SV		R		MDG		Sum		Høyre		Frp		KrF		Venstre		Sum		Andre		Totalt
	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%
Hop	278	17,7	12	0,8	52	3,3	29	1,8	30	1,9	401	25,5	825	52,5	115	7,3	47	3,0	158	10,1	1 145	72,9	24	1,5	1 570	100
Kaland	377	24,6	79	5,2	26	1,7	31	2,0	27	1,8	540	35,2	588	38,4	227	14,8	83	5,4	70	4,6	968	63,2	24	1,6	1 532	100
Kirkevoll	565	22,1	65	2,5	84	3,3	43	1,7	31	1,2	788	30,8	1 130	44,2	322	12,6	129	5,0	149	5,8	1 730	67,7	37	1,4	2 555	100
Kringlebotn	567	28,3	18	0,9	74	3,7	43	2,1	29	1,4	731	36,4	861	42,9	147	7,3	90	4,5	154	7,7	1 252	62,4	24	1,2	2 007	100
Midtun	549	28,6	19	1,0	73	3,8	39	2,0	25	1,3	705	36,7	744	38,7	170	8,8	135	7,0	143	7,4	1 192	62,1	24	1,2	1 921	100
Paradis	234	18,3	14	1,1	40	3,1	38	3,0	38	3,0	364	28,4	632	49,3	90	7,0	54	4,2	114	8,9	890	69,4	28	2,2	1 282	100
Skjold	926	24,4	38	1,0	108	2,9	80	2,1	63	1,7	1 215	32,1	1 722	45,4	314	8,3	202	5,3	238	6,3	2 476	65,3	98	2,6	3 789	100
Sædalen	423	28,5	27	1,8	83	5,6	39	2,6	29	2,0	601	40,5	517	34,8	104	7,0	86	5,8	137	9,2	844	56,8	40	2,7	1 485	100
Ulsmåg	667	28,3	58	2,5	66	2,8	59	2,5	48	2,0	898	38,1	819	34,7	301	12,8	168	7,1	119	5,0	1 407	59,7	52	2,2	2 357	100
Fana	4 586	24,8	330	1,8	606	3,3	401	2,2	320	1,7	6 243	33,7	7 838	42,4	1 790	9,7	994	5,4	1 282	6,9	11 904	64,4	351	1,9	18 498	100
Bergen	37 408	28,7	1 777	1,4	5 691	4,4	4 139	3,2	2 550	2,0	51 565	39,6	45 783	35,2	13 477	10,3	7 262	5,6	9 110	7,0	75 632	58,1	3 032	2,3	130 229	100

Det var 27 719 stemmeberettigede velgere i Fana bydel, som utgjør 13,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 18 498 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 66,7 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 13,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Fana bydel 69,5 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 42,4 %, Arbeiderpartiet nest størst med 24,8 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 9,7 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 30,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets	Stemmeberettigede	Godkjente stemmer	Valgdeltagelse %
Hop	2 293	1 570	68,5
Kaland	2 475	1 532	61,9
Kirkevoll	3 800	2 555	67,2
Kringlebotn	2 848	2 007	70,5
Midtun	2 879	1 921	66,7
Paradis	1 799	1 282	71,3
Skjold	5 676	3 789	66,8
Sædalen	2 267	1 485	65,5
Ulsmåg	3 682	2 357	64,0
Fana	27 719	18 498	66,7
Bergen	201 050	130 229	64,8

Referanser

1. Jarl Torfinn Hellesvik: Samer og samepolitikk
2. https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie
3. Marianne Herfindal Johannessen: «Ulvefrykt i Fana», Bergens Tidende 7. mars 2020
4. Finn Bjørn Tønder: «Fana forsto ikke at jernbane var gull på skinner», Fanaposten 19. februar 2021
5. Knut Vidar Schjenke: Bergens ekspansjon mot sør 1890–1940, hovedoppgave UiB 2004
6. Finn Bjørn Tønder: «Fana forsto ikke at jernbane var gull på skinner», Fanaposten 19. februar 2021
7. «Fana sier nei til byutvidelse», Bergens Tidende 22. oktober 1953
8. Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
9. «Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015.
10. «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015.
11. regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Eksterne lenker

• (en) Fana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Bergen kommune
• (no) Lokalavisen Fanaposten
• (no) Fana Historielag