Ellen Bojer Nordstoga (1941–2024)[4][5][6] var en norsk folkemusiker, kveder og kulturarbeider fra Vinje i Telemark.[7]
| Ellen Nordstoga | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. aug. 1941[1] | ||
| Død | 16. aug. 2024[2] (82 år) Vinje[2] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Søsken | Ingvald Godal[3] Tore Godal Jon Bojer Godal[3] | ||
| Barn | Aasmund Nordstoga Odd Nordstoga[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Stev, vokal folkemusikk | ||
| Instrument | Vokal | ||
Ellen Bojer Nordstoga (fødenavn Godal) ble født 25. januar 1941.[8] Hun var gift med Olav Nordstoga, som var ordfører i Vinje 1995–1999. Musikerne Odd Nordstoga og Aasmund Nordstoga er deres barn.[9][10][11][12][13] Sammen drev de gården Plassen som på 1800-tallet tilhørte Aasmund O. Vinje (de er ikke i slekt) og Nordstoga-familien har forvaltet minner etter Vinje.[14]
Ellen Nordstoga var niesen til bildehoggeren Dyre Vaa[15] som var gift med morens søster Thora Bojer. Foreldrene var Randi Bojer og sogneprest Odd Godal, og hun var barnebarn av forfatteren Johan Bojer.[16][17][18] Politikeren Ingvald Godal, legen Tore Godal og kulturarbeideren Jon Bojer Godal var hennes brødre.[19][20][21] Biskop Tord Godal var hennes onkel.[22]
Folkemusiker og inspirator
Hun medvirket på musikkalbumene Jol i Vinje (1978), Livet er godt (1994) med tekster av Aasmund Olavsson Vinje, Draumkvedet (1995), og Visur og vers for store og små (2018). Hun var tradisjonsformidler for tekster og melodier på flere folkemusikkutgivelser.[24] Nordstoga arbeidet lenge som distriktsmusiker, og i mange år lærte hun opp barn og unge i kveding og folkedans i Telemark.[25] Hun var lærer og inspirator for blant andre Arve Moen Bergset og Ingebjørg Bratland[26] og sønnen Odd Nordstoga.[27] Ingebjørg Bratland har fortalt at hun var fem år gammel da hun for første gang hørte Ellen Nordstogas kveding.[4][28]
Kulturarbeider og prismottager
Nordstoga ble tildelt Vinjes kulturpris i 1991,[4][29] Teskjekjerringprisen i 1992,[25] og og Telemark mållags kulturpris i 1993. I 2016 ble hun tildelt Norsk Kulturarvs hedersmerke «Gullnåla».[4] Hun fikk gullnåla både for sin innsats i stiftelsen, og for sitt kulturarbeid som eier og driver av kultursenteret og turistdestinasjonen Mjonøy fra 2005 til 2011.[30][31] Ellen Nordstoga var knyttet til drift og formidlingsarbeid ved Vinjestoga, som ligger nær heimgården Plassen.[32] I 2011 ble hun utnevnt til æresmedlem av FolkOrg.[33]
Som kveder
- 1978: Jol i Vinje (album)
- 1994: Livet er godt (album) – sammen med Olav Nordstoga (tekstopplesing og kåserier), Aasmund Nordstoga (vokal) og Per Egil Hovland (sjøfløyte)[34]
- 1995: Draumkvedet (album), Heilo/Grappa – sammen med Halvor Håkanes (vokal), Kåre Nordstoga (orgel), Alf Tveit (hardingfele), Per Egil Hovland (fløyte)[35]
- 2018: Visur og vers for store og små (album)
Som forfatter
- Nordstoga, Ellen: "Min kvedaråker" i Fjøllmanngjenta. [Rauland]: Hovudnemndi for Landskappleiken 1994. 1994.
- Nordstoga, Ellen: "Bånsullane våre" i Musikk i tidlig barndom. Oslo: Norsk musikforl. 1995. ISBN 8270932752.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
