From Wikipedia, the free encyclopedia
Stiftelsen Norsk Kulturarv er en norsk interesseorganisasjon som ble opprettet av daværende Oppland fylkeskommune i 1993 som en ideell stiftelse.[3] Stiftelsens formål er å bidra til vern av norsk kulturarv, i form av fredede og verneverdige kulturminner, gjennom det organisasjonen kaller bærekraftig bruk av disse. Stiftelsen har hovedkontor i Vågå.
| Norsk Kulturarv | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Stiftelsen Norsk Kulturarv | ||
| Org.form | Stiftelse | ||
| Org.nummer | 968678086 | ||
| Stiftet | 25. oktober 1993[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Vågå[1] | ||
| Jørn Holme[2] | |||
| Adm.dir. | Erik Lillebråten[2] | ||
| Nettsted | www.kulturarv.no | ||
Erik Lillebråten er direktør for Norsk Kulturarv, mens Kirsti Kolle Grøndahl er styreleder. Organisasjonens fagråd ledes av Jens Peter Ringstad. Organisasjonen har både personlige medlemmer (omkring 2000) og næringsmedlemmer (omkring 500) samt kommunemedlemmer (nærmere 100)[4][5]
Initiativet til stiftelsen ble tatt i 1992 av Christian Sulheim.[6] Organisasjonen er etablert av Oppland fylkeskommune og har i tillegg en rekke andre fylkeskommuner, kommuner og private bedrifter og organisasjoner som innskytere av egenkapital.[7] Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 11 millioner kroner til organisasjonen i 1994.[8]
Norsk Kulturarv fremmer gjennom informasjonsarbeid, faglig rådgivning og økonomisk støtte forsvarlig næringsutnyttelse av fredede og vernede kulturminner.[8] I tillegg til bygningsvern, inngår ivaretakelse av gamle håndverksfag og -tradisjoner i organisasjonenes arbeid. Organisasjonen legger i sitt arbeid vekt på samarbeid med private eiere, næringslivet og offentlige myndigheter. Norsk Kulturarv deltar i prosjekter for å fremme kunnskap om og bevaring av kulturminner i Norge.
Norsk Kulturarv er særlig opptatt av interessene til eierne av fredede og verneverdige eiendommer. Den har særlig vært opptatt av at statens vedtak om vern av kulturminner stiller eierne av disse i en vanskelig økonomisk situasjon, der offentlige plikter og krav ikke har stått i samsvar med offentlige tilskudd til å få dette til.[9] Organisasjonen arbeider for å bevare slike kulturminner og også for at fredede kulturminner må kunne benyttes i forsvarlig næringsvirksomhet.[10]
I 1998 lanserte organisasjonen prosjektet «Ta et tak» for å stoppe eldre bygninger fra å forfalle.[11][12] Hvert år deler Norsk Kulturarv ut midler til personer som er i ferd med å restaurere bygninger som er oppført på SEFRAK-listen. I 2020/2021 fikk organisasjonen inn 485 søknader, og 308 av søkerne ble tildelt midler. Til sammen delte Norsk Kulturarv ut 10 410 000,- kroner i «Ta et tak»-aksjonen i 2020/2021.[12]
Organisasjonen tildeler kvalitetsmerket Olavsrosa til opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.[13] Reiselivsmålene som er tildelt Olavsrosa utgjør grunnlaget for den kulturhistoriske reisehåndboken Veiviseren, utgitt første gang i 1999 med senere nye utgaver. Reisehåndboken er også utgitt på engelsk og tysk.
Organisasjonen utgir siden 1995 bladet Kulturarven: Kysten, innlandet, byen.
Sammen med Pilegrimsutvalget i Nidaros deltok Norsk Kulturarv i årene 2003 til 2006 i et prosjektet som utviklet «pilegrimsledene til Nidaros».[14]
Norsk Kulturarv startet i 2000 den årlige aksjonen "Rydd et kulturminne".[15] Dette er en aksjon rettet mot skoler. Med «Rydd et kulturminne" blir barn og unge engasjert til å ta del i lokalt kulturminnevern. Aksjonen skaper en unik arena hvor barn og unge blir kjent med sin kulturarv, samtidig som de aktivt tar del i bevaring og formidling av kulturarven. Takket være samarbeidspartnere, både finansielle og andre, kan denne aksjonen arrangeres. Tildelte midler blir brukt til stipend og premiering.[15]
I 2012 startet Norsk Kulturarv arbeidet med å etablere «Norsk Smaksskule» som et nasjonalt prosjekt som kurser lærere og barnehagelærere i hvordan man skal jobbe med barn for å bygge sunne holdninger og skape positive atferdsendringer knyttet til smak og kosthold.[16] Første kurs ble avholdt høsten 2013 og siden har nærmere 600 lærere og barnehagelærere blitt kurset i smak og matkultur, med kjente kokker som Arne Brimi, Wenche Andersen og Mikael Forselius på laget.[16] I tillegg er også dr. agric. Einar Risvik fast foredragsholder for prosjektet. Norsk Smaksskule besøker også skoler og barnehager og lager mat og gjennomfører smaksøvelser sammen med barna. Totalt regner Norsk Smaksskule per 2021 med å ha aktivisert om lag 100.000 barn og unge i smakens tjeneste.[16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
