art av måker From Wikipedia, the free encyclopedia
Dvergmåke (Hydrocoloeus minutus) er en monotypisk art av måker (Larinae) i den monotypiske slekten Hydrocoloeus. Arten ble tidligere inkludert i slekten Larus og er en relativt nyetablert hekkefugl i Norge.[2]
Dvergmåke | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hydrocoloeus minutus Pallas, 1776 | |||
Synonymi | |||
Larus minutus | |||
Populærnavn | |||
dvergmåke[1] (dvergmåse) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Familie | Måkefugler | ||
Underfamilie | Måker | ||
Slekt | Hydrocoloeus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | kyst | ||
Utbredelse: | |||
Dvergmåka er den minste av måkene. Den blir cirka 25–30 cm lang og veier typisk 88–162 g. Vingespennet utgjør cirka 70–78 cm. Arten har sort hette og er askeblå over ryggen og vingene, mens de øvrige kroppsdelene er hvite med en svak rødfarge på brystet.[3]
Arten hekker fra det nordlige Skandinavia og østover til det østlige Sibir, sporadisk også langs østkysten av Nord-Amerika. Første gang dvergmåke ble registrert hekkende i Norge var ved Orrevatnet på Jæren i 1976. I perioden 1979–1982 ble det oppdaget ytterligere fem reir i Rogaland, og det er siden registrert sannsynlig hekking i både Akershus, Vest-Agder og Møre og Romsdal. I Finnmark er det gjort spredte observasjoner av dvergmåke siden 1970-tallet, og sannsynlig hekking er registrert ved både Varangerfjorden og i Øvre Pasvik. Dvergmåka er således en relativt ny hekkefugl i Norge, men siden 1999 har den hekket regelmessig i Sør-Varanger. Arten trekker sørover om vinteren, helt ned mot kysten av Nord-Afrika.
Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter, til Sårbar (VU). Kategorien skulle egentlig vært Sterkt truet (EN) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til VU fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre derfra hvis den blir borte hos oss.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.