Dolmabahçepalasset
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dolmabahçepalasset (Dolmabahçe Sarayı) er et palass i Istanbul, på den europeisks siden av Bosporos, rett nord for bykjernen. Palasset var administrativt sentrum for Det osmanske rike fra 1856 til 1923. Palasset ble tegnet av et medlem av den armenske Balyanfamilien.
| Dolmabahçepalasset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Tyrkia[1] | ||
| Sted | Beşiktaş | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Garabet Amira Balyan Nigoğayos Balyan | ||
| Stilretning | Barokken, rokokko, nyklassisistisk arkitektur | ||
| Etablert | 1823 | ||
| Ferdigstilt | 1856 | ||
| Kart | |||
 Dolmabahçepalasset 41°02′22″N 29°00′06″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (tr) | ||
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (21. juni 2023) |
Dolmabahçe var egentlig en bukt i Bosporog som gradvis ble fylt ut på 1700-tallet for å bli en kongelig have til de osmanske sultaner; derav kommer navnet, bestående av dolma, «fylt», og bahçe, «have». Mange sommerpalass ble bygget i området på 1700- og 1800-tallene. Palasset som står der nå, ble ferdigstilt i 1856 under sultan Abd ül-Mecids styre. Sultanen flyttet dit fra Topkapipalasset ettersom det gamle palasset savnet moderne bekvemmeligheter som for eksempel rennende vann.
Palasset har et areal på 45 000 m² og inneholder 285 rom, 46 haller, 6 tyrkiske baderom (hamam) og 68 toaletter. Den berømte krystalltrappen er bygd i form av en dobbel hestesko i materialene krystall, messing og mahogny.
Dolmabahçepalasset ved strandlinjen mot Bosporos, sett fra sørlig vinkel.
Dolmabahçemoskéen i tilslutning til palasset.
Åpningsseremoni for det første osmanske parlament i palasset i 1876.
Palasset i slutten av 1800-tallet, lengst til venstre Dolmabahçemoskéen.
- Chris Hellier: Villen und Paläste am Bosporus. Meisterwerke der Architektur in Istanbul. Fotografien von Francesco Venturi und Chris Hellier. Droemer Knaur, München 1994, ISBN 3-426-26759-4.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
