From Wikipedia, the free encyclopedia
Detroit Lions er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Detroit, Michigan. Lions konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC North-divisjonen. Laget spiller hjemmekamper i Ford Field i Detroit.
Detroit Lions | ||
---|---|---|
Detroit Lions i NFL-sesongen 2023 | ||
| ||
Uniformer | ||
Maskot | Roary the Lion | |
Lagfarger | Honolulu blå, sølv, svart, hvit[1][2][3] | |
Laginformasjon | ||
Stiftet | 12. juli 1930[4] | |
By | Detroit | |
Kallenavn | ||
Conference | National Football Conference | |
Division | NFC North | |
Ledelse | ||
Eier | Sheila Ford Hamp[5] | |
General manager | Brad Holmes | |
Hovedtrener | Dan Campbell | |
Laghistorie | ||
| ||
Meritter | ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
Hjemmebane | ||
Detroit Lions' hjemmebane | ||
Stadionnavn | Ford Field | |
Bygget | 2002 | |
Kapasitet | 70 000 |
Laget var først kjent som Portsmouth Spartans og basert i Portsmouth, Ohio, og ble med i NFL 12. juli 1930, som var lagets første sesong.[4] Til tross for suksess i NFL klarte ikke laget å overleve i Portsmouth, som da var den minste byen med et lag i NFL. Laget ble kjøpt opp, flyttet til Detroit, og skiftet navn før 1934-sesongen.[6]
Lions har vunnet fire NFL-titler mellom 1935 og 1957, alle før Super Bowl ble introdusert. Siden tittelen i 1957 har laget kun vunnet to sluttspillkamper, i 1991 og 2023. De er ett av fire lag, og det eneste i NFC, som aldri har spilt i et Super Bowl. De er også det eneste laget som har eksistert i alle 54 sesonger i Super Bowl-perioden uten å ha spilt i en (Cleveland Browns eksisterte ikke mellom 1996 og 1998).[7]
Utdypende artikkel: Detroit Lions’ historie
Med unntak av en kort periode hvor laget brukte rødbrun i 1948, bestemt av lagets hovedtrener Bo McMillin (inspirert av hans år som trener ved Indiana University), har Lions sine uniformer for de meste vært like siden laget debuterte i 1930. Designet består av sølvfargede hjelmer og bukser, og enten blå eller hvite trøyer.[8][9]
Blåfargen Lions bruker i uniformene og logoene er offisielt kjent som "Honolulu blå", som skal være inspirert av fargen på bølgene utenfor kysten av Hawaii.[9]
Uniformen har gått gjennom mindre endringer gjennom årene, som endringer på det sølvfargede stripemønsteret på ermene og endring av fargene på numrene på trøyene. "TV-numre", et ekstra sett med spillernummer på uniformene som gjør det enklere for kommentatorer å identifisere spillere, ble lagt til på ermene i 1956.[9] Logoen fikk en hvit trim i 1970, og omriss (hvitt på de blå trøyene og sølv på de hvite) ble lagt til numrene i 1972; fargene på numrene for de blå trøyene ble reversert i 1982.[8] De grå ansiktsmaskene ble byttet til blå i 1984. I 1998 brukte laget blå bukser med de hvite trøyene sammen med grå sokker, men droppet kombinasjonen etter sesongen.[8][10] I 1999 ble TV-numrene flyttet fra ermene til skuldrene.[11]
I 1994 brukte alle lagene i NFL throwback-uniformer, og Lions sine var like de som ble brukt i mesterskapssesongen i 1935. Hjelmene og buksene var sølv, trøyene var Honolulu blå med numre i sølv, og hadde ikke TV-numre på ermene. Laget brukte blå sokker med sorte sko. Hjelmene hadde ikke en logo, da hjelmene som ble brukt i 1935 var lagt av lær.[8] Lions brukte også en trøye inspirert av 50-tallet i de tradisjonelle Thanksgiving Day-kampene fra 2001 til 2004, da NFL oppfordret lag til å gjør det.[12][13][14][15][16]
I 2003 la laget til en sort trim til logoen og skjortene. Ansiktsmaskene ble endret fra blå til sort. I 2005 introduserte laget en alternativ, sort trøye.[8][17]
I 2008 ble de sorte trøyene droppet til fordel for en throwback-uniform i anledning lagets 75-årsjubileum. Uniformen ble lagets permanente alternative uniform i 2009, og erstattet da den sorte alternative uniformen.[18] Lions avduket en ny logo og nye uniformer 20. april 2009. Logoen hadde fått en manke og klør, og teksten "Lions" hadde blitt modernisert.[19]
Den 1. februar 2017 annonserte Lions en ny teksttype, logo, og at sort skulle fjernes fra lagfargene totalt. Den forrige logoen ble beholdt, men ytterkanten ble endret fra sort til sølv.[20][17] Lions avduket de nye uniformene 13. april 2017, som inkluderte blå bukser for første gang siden 1998 samt et uniformsett i sølv; ansiktsmaskene ble krombelagt.[21][22] Lions inkluderte initialene "WCF" på venstre erme som en permanent hyllest til William Clay Ford, som eide laget fra 1963 til han døde i 2014. Dette erstattet også "WCF"-emblemet som var lagt til på venstre bryst etter at Ford døde.[23]
Den 20. september 2021 brukte Lions hvite bukser med de hvite borteuniformene i en kamp mot Green Bay Packers. De hvite buksene, som ikke hadde striper, hadde tidligere blitt brukt i 1948 og 1949.[24]
Den 12. april 2023 annonserte Lions at laget skulle feire 90-årsjubileum gjennom 2023-sesongen med en spesiell logo og et emblem på trøyene. Inspirasjonen for logoen kom fra lagets logo mellom 1961 og 1969, som også var inspirasjonen for WCF-logoen og logoen laget brukte i dets 60. sesong.[25]
21. juni 2023 avduket laget alternative blå hjelmer med logoen fra 1960-tallet til bruk med de sølvfargede uniformene. Dette var første gang siden 1955 at laget hadde blå hjelmer.[26][27]
Den 18. april 2024 avduket Lions nye trøyer. Hjemmetrøyen, referert til som «One Pride», er Honolulu blå med hvite blokktall med sølvkant og ermer med hvite og sølvfargede striper. Trøyen brukes med sølvfargede bukser med Honolulu blå-striper med hvite detaljer, eller helt blå bukser. De hvite bortetrøyene, referert til som «The 313», har blå blokktall, striper i sølv og tekstlogoen i Honolulu blått på fronten. Bortetrøyene kombineres med blå eller hvite bukser. Den sølvfargede hovedhjelmen med Honolulublå beskytter og blå og hvite striper skal brukes med både hjemme- og borteuniformene. De sorte alternative trøyene, referert til som «Motor City Muscle», har Honolulublå tall og striper med sølvkant og teksten «Lions» på forsiden. Disse kombineres med Honolulublå hjelmer med sorte striper og sølvfargede detaljer, med logoen i sort. De sorte trøyene kombineres med sorte eller Honolulublå bukser.[1][28] De sorte trøyene var en av favorittene til hovedtrener Dan Campbell, som brukte den originale versjonen av designet da han var spiller. Ifølge lagets president Rod Wood var det Campbell som kjempet for å gjenintrodusere de sorte trøyene etter at Lions vant divisjonstittelen i NFC North i 2023.[29] Throwback-trøyene ble beholdt og oppdatert med en variant av Honolulublå. Disse fortsatte å bli kombinert med sølvfargede hjelmer med beskyttere i sølv eller Honolulublå. Minnesmerket for William Clay Ford (WCF) ble plassert på baksiden av hjelmene.[1][28]
I 1934 forhandlet lageier George A. Richards, som også eide en stor andel av WJR i Detroit (forløperen til ABC) en avtale med NBC angeånde dekning av hans Thanksgiving-kamper.[30] Siden da har Lions' tradisjon om å spille en kamp på Thanksgiving (den siste torsdagen i november) fortsatt uavbrutt.[31]
Utdypende artikkel: Liste over spillere for Detroit Lions
Quarterbacks (QB)
Running backs (RB)
Wide receivere (WR)
Tight ends (TE)
|
Offensive linemen (OL)
Defensive linemen (DL)
|
Linebackere (LB)
Defensive backs (DB)
|
Treningsstall
Reservelister
Per 24. oktober 2024. Nykommere i kursiv.
51 aktive, 16 inaktive, 15 treningsstall
|
Detroit Lions pensjonerte numre | ||||
Nr. | Spiller | Posisjon(er) | Periode | Pensjonert |
---|---|---|---|---|
7 | Dutch Clark | QB | 1931–1932 1934–1938 | 15. oktober 1939[4][32][33] |
20 | Lem Barney | CB | 1967–1977 | 25. november 2004[34] |
Billy Sims | RB | 1980–1984 | ||
Barry Sanders | RB | 1989–1998 | ||
22 | Bobby Layne | QB, K | 1950–1958 | [4] |
37 | Doak Walker | HB, K, P | 1950–1955 | 11. desember 1955[4][35][36] |
56 | Joe Schmidt 1 | LB | 1953–1965 | [4] |
85 | Chuck Hughes 2 | WR | 1970–1971 | [4] |
Merknader:
Spesielle tilfeller:
Detroit Lions Hall of Famere | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Spillere | |||||||||
No. | Name | Positions | Seasons | Inducted | No. | Name | Positions | Seasons | Inducted |
20 | Lem Barney | CB | 1967–1977 | 1992[45] | 28 | Yale Lary | S, P | 1952–1953 1956–1964 | 1979[46] |
19, 24 | Jack Christiansen | S | 1951–1958 | 1970[47] | 22 | Bobby Layne | QB | 1950–1958 | 1967[48] |
19, 12, 7 | Dutch Clark | QB | 1931–1932 1934–1938 | 1963[49] | 24, 44 | Dick LeBeau | CB | 1959–1972 | 2010[50] |
Hovedtrener | 1937–1938 | ||||||||
76 | Lou Creekmur | OT | 1950–1959 | 1996[51] | 30 | Ollie Matson | RB | 1963 | 1972[52] |
77 | Curley Culp | DT | 1980–1981 | 2013[53] | 39 | Hugh McElhenny | HB | 1964 | 1970[54] |
35, 44 | Bill Dudley | HB | 1947–1949 | 1966[55] | 20 | Barry Sanders | RB | 1989–1998 | 2004[56] |
93 | Dwight Freeney | DE | 2017 | 2024[57] | 88 | Charlie Sanders | TE | 1968–1977 | 2007[58] |
52 | Frank Gatski | C | 1957 | 1985[59] | 56 | Joe Schmidt | LB Hovedtrener | 1953–1965 1967–1972 | 1973[60] |
81 | Calvin Johnson | WR | 2007–2015 | 2021[61] | 63 | Dick Stanfel | G | 1952–1955 | 2016[62] |
35 | John Henry Johnson | FB | 1957–1959 | 1987[63] | 37 | Doak Walker | HB, K | 1950–1955 | 1986[64] |
71 | Alex Karras | DT | 1958–1962 1964–1970 | 2020[65] | 30, 50 | Alex Wojciechowicz | C, LB | 1938–1946 | 1968[66] |
81 | Dick «Night Train» Lane | CB | 1960–1965 | 1974[67] |
Pride of the Lions ble etablert i 2009, og er en æresring for lagets beste spillere.[68][69]
Pride of the Lions | ||||
Nr. | Spiller | Posisjon | Periode | Innlemmet |
---|---|---|---|---|
20 | Lem Barney | CB | 1967–1977 | 2009[70] |
75 | Lomas Brown | OT | 1985–1995 | 2023[71] |
76 | Roger Brown | DT | 1960–1966 | 2018[68] |
24 | Jack Christiansen | DB | 1951–1958 | 2009[70] |
7, 12, 19 | Dutch Clark | QB | 1931–1932 1934–1938 | 2009[70] |
76 | Lou Creekmur | G/OT | 1950–1959 | 2009[70] |
4 | Jason Hanson | K | 1992–2012 | 2013[72] |
71 | Alex Karras | DT | 1958–1962 1964–1970 | 2018[68] |
81 | Dick "Night Train" Lane | CB | 1960–1965 | 2009[70] |
28 | Yale Lary | DB, P | 1952–1953 1956–1964 | 2009[70] |
22 | Bobby Layne | QB | 1950–1958 | 2009[70] |
24, 44 | Dick LeBeau | DB | 1959–1972 | 2010[73] |
84 | Herman Moore | WR | 1991–2001 | 2018[68] |
20 | Barry Sanders | RB | 1989–1998 | 2009[70] |
88 | Charlie Sanders | TE | 1968–1977 | 2009[70] |
56 | Joe Schmidt | LB | 1953–1965 | 2009[70] |
54 | Chris Spielman | LB | 1988–1995 | 2021[69] |
63 | Dick Stanfel | OG | 1952–1955 | 2016[74] |
37 | Doak Walker | HB | 1950–1955 | 2009[70] |
30, 50 | Alex Wojciechowicz | C, LB | 1938–1946 | 2009[70] |
Den 9. november 2008 presenterte Lions sitt 75th Season All-Time Team under halftime mot Jacksonville Jaguars.[75][76] Laget ble valgt gjennom en avstemning på nett samt en utvalgskomité.[75]
75th Season All-Time Team | ||||
No. | Spiller | Posisjon | Periode | |
---|---|---|---|---|
6 | Jim Arnold | P | 1986–1993 | |
60 | Al Baker | DE | 1978–1982 | |
20 | Lem Barney | CB | 1967–1977 | |
36 | Bennie Blades | DB | 1988–1996 | |
75 | Lomas Brown | T | 1985–1995 | |
76 | Roger Brown | DT | 1960–1966 | |
19, 24 | Jack Christiansen | DB | 1951–1958 | |
7, 12, 19 | Dutch Clark | QB | 1931–1932 1934–1938 | |
89 | Gail Cogdill | WR | 1960–1968 | |
76 | Lou Creekmur | G/T | 1950–1959 | |
25 | Jim David | DB | 1952–1959 | |
44 | Don Doll | DB | 1949–1952 | |
78 | Doug English | DT | 1975–1985 | |
54 | Ed Flanagan | C | 1965–1974 | |
53 | Kevin Glover | C | 1985–1997 | |
75 | John Gordy | OG | 1957–1967 | |
23 | Mel Gray | KR/PR | 1989–1994 | |
4 | Jason Hanson 1 | K | 1992–2012 | |
71 | Alex Karras | DT | 1958–1962 1964–1970 | |
81 | Dick "Night Train" Lane | CB | 1960–1965 | |
28 | Yale Lary | DB, P | 1952–1953 1956–1964 | |
22 | Bobby Layne | QB | 1950–1958 | |
24, 44 | Dick LeBeau | DB | 1959–1972 | |
84 | Herman Moore | WR | 1991–2001 | |
3 | Eddie Murray | K | 1980–1991 | |
91 | Robert Porcher | DE | 1992–2003 | |
20 | Barry Sanders | RB | 1989–1998 | |
88 | Charlie Sanders | TE | 1968–1977 | |
30 | Cory Schlesinger | FB | 1995–2006 | |
56 | Joe Schmidt | LB | 1953–1965 | |
66 | Harley Sewell | OG | 1953–1962 | |
20 | Billy Sims | RB | 1980–1984 | |
54 | Chris Spielman | LB | 1988–1995 | |
37 | Doak Walker | HB | 1950–1955 | |
55 | Wayne Walker | LB | 1958–1972 | |
30, 50 | Alex Wojciechowicz | C, LB | 1938–1946 | |
Merknad:
Den 29. september 2019 annonserte Lions sitt All-Time lag i anledning NFLs 100. sesong under halftime mot Kansas City Chiefs. Laget ble utvalgt gjennom en avstemning på nett, med innspill fra Detroit Lions Legends Community, lagledere og utvalgte medlemmer av media.[77]
Lions All-Time lag | ||||
Nr. | Spiller | Posisjon | Periode | |
---|---|---|---|---|
60 | Al Baker | DE | 1978–1982 | |
20 | Lem Barney | CB | 1967–1977 | |
36 | Bennie Blades | DB | 1988–1996 | |
75 | Lomas Brown | T | 1985–1995 | |
76 | Roger Brown | DT | 1960–1966 | |
19, 24 | Jack Christiansen | DB | 1951–1958 | |
7, 12, 19 | Dutch Clark | QB | 1931–1932 1934–1938 | |
89 | Gail Cogdill | WR | 1960–1968 | |
76 | Lou Creekmur | G/T | 1950–1959 | |
25 | Jim David | DB | 1952–1959 | |
44 | Don Doll | DB | 1949–1952 | |
7, 20, 56 | Ox Emerson | G, C, LB | 1931–1937 | |
78 | Doug English | DT | 1975–1985 | |
54 | Ed Flanagan | C | 1965–1974 | |
53 | Kevin Glover | C | 1985–1997 | |
23 | Mel Gray | KR/PR | 1989–1994 | |
4 | Jason Hanson | K | 1992–2012 | |
81 | Calvin Johnson | WR | 2007–2015 | |
71 | Alex Karras | DT | 1958–1962 1964–1970 | |
81 | Dick "Night Train" Lane | CB | 1960–1965 | |
28 | Yale Lary | DB, P | 1952–1953 1956–1964 | |
22 | Bobby Layne | QB | 1950–1958 | |
24, 44 | Dick LeBeau | DB | 1959–1972 | |
53 | Mike Lucci | LB | 1965–1973 | |
84 | Herman Moore | WR | 1991–2001 | |
48 | Don Muhlbach | LS | 2004–20 | |
33 | Nick Pietrosante | FB | 1959–1965 | |
91 | Robert Porcher | DE | 1992–2003 | |
20 | Barry Sanders | RB | 1989–1998 | |
88 | Charlie Sanders | TE | 1968–1977 | |
30 | Cory Schlesinger | FB | 1995–2006 | |
56 | Joe Schmidt | LB | 1953–1965 | |
66 | Harley Sewell | OG | 1953–1962 | |
20 | Billy Sims | RB | 1980–1984 | |
54 | Chris Spielman | LB | 1988–1995 | |
9 | Matthew Stafford | QB | 2009–2020 | |
63 | Dick Stanfel | OG | 1952–1955 | |
37 | Doak Walker | HB | 1950–1955 | |
30, 50 | Alex Wojciechowicz | C, LB | 1938–1946 | |
Utdypende artikkel: Michigan Sports Hall of Fame
|
|
Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Detroit Lions
Lions har hatt 30 forskjellige hovedtrenere i løpet av lagets eksistens. Deres første var Hal Griffen, som gikk 5–6–3 (.464) med laget i 1930. Wayne Fontes holdt stillingen lengst, fra 1988 til 1996.[78] Lagets nåværende hovedtrener, Dan Campbell, ble ansatt 20. januar 2021.[79]
Navn | Periode |
---|---|
Ingen | 1934–1966 |
Bill McPeak | 1967–1972 |
Ingen | 1973–1975 |
Ken Shipp | 1976 |
Ed Hughes | 1977 |
Bob Schnelker | 1978–1981 |
Ted Marchibroda | 1982–1983 |
Bill Nelsen | 1984 |
Bob Baker | 1985–1988 |
Dave Levy | 1991 |
Dan Henning | 1992–1993 |
Dave Levy | 1994 |
Tom Moore | 1994–1996 |
Sylvester Croom | 1997–2000 |
Gary Moeller | 2000 |
Maurice Carthon | 2001–2002 |
Sherman Lewis | 2003–2004 |
Ted Tollner | 2005 |
Mike Martz | 2006–2007 |
Jim Colletto | 2008 |
Scott Linehan | 2009–2013 |
Joe Lombardi | 2014–2015 |
Jim Bob Cooter | 2015–2018 |
Darrell Bevell | 2019–2020 |
Anthony Lynn | 2021 |
Ben Johnson | 2022–nå |
Navn | Periode |
---|---|
Ingen | 1934–1951 |
Buster Ramsey | 1952–1959 |
Ingen | 1960 |
Don Shula | 1961–1962 |
Ingen | 1963–1966 |
Jim David | 1967–1972 |
Ingen | 1973–1976 |
Fritz Shurmur | 1977 |
Ingen | 1978–1979 |
Maxie Baughan | 1980–1982 |
Ed Beard | 1983–1984 |
Wayne Fontes | 1985–1988 |
Woody Widenhofer | 1989–1992 |
Hank Bullough | 1993 |
Herb Paterra | 1994–1995 |
Jim Eddy | 1996 |
Larry Peccatiello | 1997–2000 |
Vince Tobin | 2001 |
Kurt Schottenheimer | 2002–2003 |
Dick Jauron | 2004–2005 |
Donnie Henderson | 2006 |
Joe Barry | 2007–2008 |
Gunther Cunningham | 2009–2013 |
Teryl Austin | 2014–2017 |
Paul Pasqualoni | 2018–2019 |
Cory Undlin | 2020–nå |
Aaron Glenn | 2021 |
Navn | Periode |
---|---|
John Bonamego | 2019 |
Brayden Coombs | 2020 |
Dave Fipp | 2021–nå |
Lions og Chicago Bears møttes for første gang i 1930 da Lions het Portsmouth Spartans.[80] Lagene har vært divisjonsrivaler siden 1933.[80][81] Bears leder sammenlagt, 105–78–5.[82]
Lions og Green Bay Packers møttes for første gang i 1929 da Lions het Portsmouth Spartans.[80] Lagene har vært divisjonsrivaler siden 1933.[83] Packers leder sammenlagt, 106–76–7.[84]
Lions og Minnesota Vikings har møttes to ganger hvert år siden Vikings ble med i NFL i 1961.[85][86] Vikings leder sammenlagt, 80–44–2.[87]
Lions og Tampa Bay Buccaneers var divisjonsmotstandere i NFL Central fra 1977 til 2001.[88] Per 2024-sesongen leder Lions sammenlagt, 33–30.[89]
Lions har også en rivalisering med Cleveland Browns, som har fått navnet «Great Lakes Classic». De to lagene har spilt for The Barge Trophy siden 2002.[90] Lions og Browns hadde en solid feide på 50-tallet, da de møttes fire ganger i NFL Championships-kampen (Detroit vant tre av kampene); de har møttes sjeldnere i seriespill etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 da Browns ble flyttet til American Football Conference.[91] Fra 2002 til 2014 spilte de to lagene en årlig kamp i sesongoppkjøringen som ble kalt for «The Great Lakes Classic»[90] Per 2024-sesongen leder Lions sammenlagt, 19–6, inkludert tre seiere i sluttspillet.[92]
Lions har spilt flere kamper mot Rams enn noe annet lag utenfor divisjonen, med 89 kamper siden 1937. I sluttspillet i 2023–24 møttes lagene i sluttspillet for første gang siden 1952. Lions vant 24–23 i Matthew Staffords første kamp i Detroit siden han ble byttet til Rams.[93] Per 2024 leder Rams sammenlagt, 45–43–1.[94]
Utdypende artikkel: Detroit Lions Radio Network
Lions' hovedstasjon på radio er WXYF.[95] Dan Miller er hovedkommentator, Lomas Brown er ekspertkommentator og T.J. Lang er sidelinjereporter.[96][97]
I 2015 annonserte laget at de skulle flytte fra WXYT-FM til WJR for 2016-sesongen etter 20 år.[98] Avgjørelsen kom som et resultat av at laget krevde at stasjonen sparket Mike Valenti, som ofte var svært kritisk til Lions, dersom kontrakten skulle fornyes. En talsperson for CBS Radio sa at de valgte å beholde Valenti for å holde stasjonens integritet ved like.[98][99]
Fra og med 2021-sesongen ble WXYT-FM igjen lagets hovedstasjon.[100]
Utdypende artikkel: Detroit Lions Television Network
I 2015 tok WJBK over etter WXYZ-TV som Lions’ hovedstasjon for kamper i sesongoppkjøringen.[101] I 2024 var Jason Ross Jr. hovedkommentator, Golden Tate ekspertkommentator og Dannie Rogers sidelinjereporter.[102] Kamper blir produsert av Bally Sports Detroit.[103][104]
Kamper i seriespill sendes regionalt på Fox, med unntak av når Lions spiller hjemme mot et AFC-lag, da disse kampene sendes regionalt på CBS. Som et resultat av NFLs "cross flex"-regler rundt kringkasting kan, siden 2014, Lions' kamper som skal sendes på Fox bli flyttet til CBS.[105][106] Thanksgiving Day-kamper i Detroit sendes alltid riksdekkende.[107] I 2011 ble Detroit Lions det siste laget som spilte under NBCs Sunday Night Football siden nettverket begynte å sende kampene i 2006.[108]
Utdypende artikkel: National Football League blackouts
Lions' sesong uten en seier i 2008 og da de gikk 2-14 i 2009, sammen med effekten av den økonomiske krisen i Michigan, førte til at flere kamper ble påvirket av NFLs regler om blackout, da lokale tilhengere ikke kjøpte nok billetter innen 72-timers fristen. Det første tilfellet av en blackout i Ford Field, hvor laget da hadde vært i syv år, kom 26. oktober 2008 mot Washington Redskins. De tidligere 50 seriespillkampene på hjemmebane hadde blitt utsolgt.[109] Den andre kampen i 2009-sesongen, hvor Lions avsluttet sin tapsrekke (også mot Redskins) ble påvirket av en lokal blackout, og det samme gjaldt for comeback-seieren mot Cleveland Browns.[110][111][112] Lions hadde kun én blackout i 2010, igjen mot Redskins, da Lions vant 37–25.[113] I 2015 gikk NFL derimot bort fra blackout-reglene, som betyr at alle Lions-kamper blir sendt på lokal-TV, uavhengig av billettsalg.[114]
Kamper ble også ofte påvirket av blackouts i Lions sin forrige hjemmebane, Pontiac Silverdome med 80 000 seter, til tross for positive sesonger og suksess samt populære spillere som Barry Sanders.[115][116]
Utdypende artikkel: Detroit Lions Cheerleaders
Den 13. juni 2016 annonserte Lions planer om å opprette et offisielt cheerleaderlag for organisasjonen.[117] Laget annonserte også at Rebecca Girard-Smoker, tidligere direktør for dansegruppen Detroit Pistons, skulle være cheerleadernes trener. Dette var første gangen på over 40 år at laget hadde et offisielt cheerleaderlag. Gruppen underholder under kamper, og deltar ved forskjellige arrangementer.[118]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.