Den midlertidige sentralregjering

Den midlertidige sentralregjering (tysk: Provisorische Zentralgewalt) var den utøvende makt utgått av Frankfurtparlamentet, det forfatningsgivende organ valgt under revolusjonen i Tyskland i 1848.^[1] Nasjonalforsamlingen ble satt i mai 1848, og regjeringen utnevnt 28. juni samme år.

Møtebordet til den midlertidige sentralregjering, utstilt i museet Erinnerungsstätte für die Freiheitsbewegungen in der deutschen Geschichte i Rastatt, Baden-Württemberg.

Revolusjonen i Tyskland var en av flere revolusjoner i Europa i 1848, innledet av februarrevolusjonen i Frankrike. Revolusjonen i Berlin startet 18. mars, og allerede 31. mars ble et interimparlament samlet i Frankfurt. Representantene som møttes i Paulskirche, kom fra de fleste stater innenfor det tyske språkområdet, hvorav de største var Østerrike, Preussen, Bayern, Hannover og Württemberg.

Parlamentet diskuterte lenge hvilken ledelse den nye nasjonen skulle ha. Den nyvalgte parlamentspresident Heinrich von Gagern, foreslo til slutt at parlamentet selv måtte utnevne en regjering.^[2] En egen lov for regjeringen, Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland, ble vedtatt.^[3] Erkehertug Johann ble valgt som riksforstander (Reichsverweser) og dermed statsoverhode.

Forsøket på å etablere et stortysk rike strandet allerede året etter og erkehertug Johann frasa seg sitt embete. Den 20. desember 1849 overtok et samarbeidsorgan kalt Bundeszentralkommision oppgavene til den midlertidige sentralregjering.^[4]

Regjeringssjefer

Bilde	Navn (født–død)	Embetstid	Regjering	Merknad	Ref.
	Präsident des Reichsministerrates
	Karl zu Leiningen (1804–1856)	5. august 1848–5. september 1848	Leiningen		[5][6]
		5. september 1848–16. september 1848		Interimistischer Präsident des Reichsministerrates
	Anton von Schmerling (1805–1893)	16. september 1848–17. desember 1848	Schmerling	Da embetet som Präsident des Reichministerrates ble ubesatt, tjenestegjorde innenriksminister (tysk: Reichsminister des Innern) Anton von Schmerling som interimspresident uten å bruke tittelen.	[5][6]
	Heinrich von Gagern (1799–1880)	17. desember 1848–21. mars 1849	Gagern		[5][6]
		21. mars 1849–16. mai 1849	Interimistischer Präsident des Reichsministerrates
	Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell (1781–1860)	16. mai 1849–3. juni 1849		Grävell	[5][6]
	August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1788–1874)	3. juni 1849–20. desember 1849	Wittgenstein		[5][6]

Referanser

1. «Edition der Akten der Provisorischen Zentralgewalt in der Revolution von 1848/49». Katolische Universität Eichstadt Ingolstadt. Arkivert fra originalen 29. april 2016. Besøkt 10. desember 2016. «Die Provisorische Zentralgewalt war die Exekutive der deutschen verfassunggebenden Nationalversammlung in der Revolution.»
2. «Revolution von 1848, hefte 265.». Bundeszentrale der politische Bildung. «Ich tue einen kühnen Griff, und ich sage Ihnen, wir müssen die provisorische Zentralgewalt selbst schaffen!»
3. [e-mail]. «Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland». www.verfassungen.de. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 10. desember 2016.
4. [e-mail]. «Vorläufige Geschäftsordnung der deutschen Bundesversammlung (1816)». www.verfassungen.de. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 11. desember 2016.
5. «Mitglieder des Reichsministeriums» (PDF). Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014.
6. «Germany: Heads of Government: 1848–1849». Archontology.org. Besøkt 11. august 2020.