Karl zu Leiningens regjering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl zu Leiningens regjering var den første, midlertidige sentralregjering i det tyske riket som ble forsøkt etablert i årene 1848-1849, med Frankfurtparlamentet som lovgivende forsamling. Statsoverhode var erkehertug Johann av Østerrike, som bar tittelen riksforstander. Riksforstanderen utnevnte først (15. juli) Schmerling som innenriksminister og deretter (5. august) Leiningen som leder av regjeringen.[1][2]
| Verv | Bilde | Navn | Fraksjon |
|---|---|---|---|
| Riksministerpresident |  |
fra 5. august 1848: Karl zu Leiningen[1][3] (1804–1856) |
|
| Innenriks |  |
Anton von Schmerling[1][4] (1805–1893) |
|
| Utenriks | |
Anton von Schmerling[4] fra 5. august 1848: Karl zu Leiningen fra 9. august 1848: Johann Gustav Heckscher[5] |
|
| Krig |  |
Eduard von Peucker[6] (1791–1876) |
|
| Justis |  |
Johann Gustav Heckscher[5] (1797–1865) til 9. august 1848 |
Casino Württemberger Hof |
 |
Robert von Mohl[7]
fra 9. august 1848 | ||
| Finans |  |
fra 5. august 1848: Hermann von Beckerath[8] (1801–1870) |
Casino |
| Handel |  |
fra 5. august 1848: Arnold Duckwitz[9] (1802–1881) |
|
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.