president i Frankfurtparlamentet From Wikipedia, the free encyclopedia
Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth i Bayern, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker. Han var aktiv under 1848-revolusjonen, og ble valgt som den første president for Frankfurtparlamentet. Gagern var en periode leder av den midlertidige sentralregjering.
| Heinrich von Gagern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1799[1][2][3][4] Bayreuth | ||
| Død | 22. mai 1880[1][2][3][4] (80 år) Darmstadt[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Genève Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Heidelberg Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Far | Hans Christoph Ernst von Gagern | ||
| Søsken | Maximilian von Gagern Friedrich Balduin Gagern | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof | ||
| Medlem av | Casino-fraksjonen Alte Heidelberger Burschenschaft[6] | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Berlin | ||
Heinrich von Gagern var en av seks sønner av politikeren, diplomaten og kulturhistorikeren Hans Christoph Ernst Freiherr von Gagern. Den katolske moren Karoline, kalt Charlotte, var hoffdame i Mannheim og giftet seg som 17-åring med sin protestantiske mann. Paret fikk ti barn. Slekten var adelig og forfedrene hadde vært offiserer, blant annet for republikken Venezia og for Frankrikes væpnede styrker.
Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Heinrich von Gagern var bare 21 år gammel da han ble øverste embetsmann i fyrstedømmet Nassau-Weilburg.[7] I 1821 gikk han inn i statsadministrasjonen i storhertugdømmet Hessen.[7] Han ble regjeringsråd (Regierungsrat) i Hessen i 1829 og i 1832 innenriks- og justisminister.
I 1848 var han medlem av marsregjeringen i Hessen.[8] Han deltok i planleggingen og forberedelsen av Frankfurtparlamentet, blant som medlem av Heidelbergforsamlingen, sjuerutvalget og Forparlamentet.
Gagern var politisk liberal og aksepterte folkesuverenitetsprinsippet.[9] Han ble i 1832 pensjonert i Hessen-Darmstadt som følge av sine liberale meninger. I Forparlamentet i mars 1848 møtte han imidlertid motstand i de mer radikale politikerne, Gustav Struve og Friedrich Hecker. Gagern vant kampen, og hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.[10]
I Frankfurt var han delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen, og tilhørte den nasjonalliberale Casino-fraksjonen. Den 19. mai 1848 ble han valgt som Frankfurtparlamentets første president og hadde vervet til 16. desember samme år.[11]
Til president ble valgt den nye første-ministeren i Hessen-Darmstadt, Heinrich von Gagern. Han var en vakker, staselig kar med et 'Jupiter-hode', en mann som alle måtte like, og en mann som hadde en sentral stilling i den nasjonal-liberale rørsla.
Halfdan Koht om Heinrich von Gagern, i boken Revolusjonsåret 1848.[12]
I Frankfurtparlamentet arbeidet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt lilletysk løsning). Da han i 15. desember 1848 ble regjeringssjef («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Sammen med sin far og sine brødre fikk han stor innflytelse på forfatningen vedtatt av Frankfurtparlamentet i 1849.[9] Da fredrik Vilhelm IV avslo å stille som konge, gikk Gagern av som Reichsministerpresident 22. mars 1849.[9]
Gagern var fra 1863 til 1866 Hessen-Darmstadts representant i Wien, og fra 1872 medlem av Hessens landdag.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
