![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/Korea-Gyeongju-Bulguksa-33.jpg/640px-Korea-Gyeongju-Bulguksa-33.jpg&w=640&q=50)
Delingen av Korea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Delingen av Korea var flere hendelser under og etter andre verdenskrig som førte til at Korea ble inndelt i de to statene Sør-Korea og Nord-Korea.
Utdypende artikler: Sør-Korea og Nord-Korea
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bd/Korea_DMZ.svg/640px-Korea_DMZ.svg.png)
Delingen av Korea starter i 1945 ved den allierte seieren i andre verdenskrig. Ved Japans kapitulasjon 15. august 1945 ble også Japans kolonisering av Korea avsluttet etter 35 år. USA og Sovjetunionen avtalte mot slutten av verdenskrigen midlertidig å dele Korea i to okkupasjonssoner, der Sovjetunionen skulle kontrollere området nord for den 38. breddegrad, mens USA skulle kontrollere området i sør. Nesten alle koreanere var motstandere av en slik deling, men måtte avfinne seg med den.
Formålet med delingen og den midlertidige okkupasjonen var å etablere en midlertidig koreansk myndighet.[1] Det endelige målet var etablering av en fri og uavhengig koreansk stat, som avtalt under Kairokonferansen i 1943.
FN planla frie og uavhengige valg, men Sovjetunionen nektet FN tilgang til den nordlige sonen, der en var i ferd med å etablere en egen sovjetstøttet regjering under ledelse av Kim Il-sung. I sør ble det avholdt FN-overvåkede valg, som resulterte i valg av Syngman Rhee som landets første president.[2] Ettersom de to supermaktene støttet hver sin leder for hver sin okkupasjonssone var i realiteten de to koreanske statene etablert, noe som ytterligere ble sementert da Republikken Korea ble proklamert 15. august 1948, mens Den demokratiske folkerepublikken Korea ble etablert to uker senere, den 9. september.
Koreakrigen, som varte mellom 1950 og 1953, sementerte delingen ved etablering av den demilitariserte sonen, som er en 4 km bred sone som deler Koreahalvøya fra øst til vest.
På 2000-tallet ble forholdet mellom de to statene noe bedre, blant annet takket være den sørkoreanske president Kim Dae-jungs politiske initiativ, også kalt for «solskinnspolitikken».[3] Initiativene ble reversert av den konservative presidenten i Sør-Korea fra 2008, Lee Myung-bak.