Dangun Wanggeom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dangun Wanggeom er ifølge koreansk mytologi den første menneskekongen, sønn av Hwanung (sønn av den himmelske skaper) og Ungnyeo (bjørnen som ble kvinne). Han er ifølge myten grunnlegger av den koreanske nasjonen, Gojoseon i 2333 f.Kr., i dagens område som omfatter Liaoning, Mandsjuria og Koreahalvøya.
Dangun Wanggeom | |||
---|---|---|---|
Hangul | 단군왕검 | ||
Hanja | 檀君王儉 | ||
Revidert romanisering | Dangun Wanggeom | ||
McCune-Reischauer | Tan'gun Wanggŏm |
Termen Dangun refererer vanligvis til grunnleggeren selv, men noen mener[hvem?] det var en tittel som betyr «alterprins» eller «høyesteprest» som er benyttet av alle Gojoseonherskerne, og at Wanggeom (왕검) var det egentlige navnet til grunnleggeren.[1] Dangun kan også bety «sandeltre», mens Wanggeom kan bety «konge», eller «kongen i sandelskogen», ettersom det var under et sandeltre han samlet sine 3000 hjelpere da han erklærte seg som koreansk konge.