![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Sfec-luxor-2010-03-_043.jpg/640px-Sfec-luxor-2010-03-_043.jpg&w=640&q=50)
Deir-el-Medineh
From Wikipedia, the free encyclopedia
Deir-el-Medineh eller Deir el-Medina (arabisk: دير المدينة) er det arabiske navnet på en oldtidsegyptisk landsby. Stedet var bosatt av kunstnere og håndverkere som arbeidet på gravene i Kongenes dal i løpet av 18. til 20. dynastier i epoken det nye riket (ca. 1550–1080 f.Kr.).[2] Bosetningen opprinnelige navn i oldtiden var Set Maat her imenty Waset – Maats plass, (det vil si Sannhetens plass) vest for Teben. I løpet av den kristne tiden ble tempelet til Hathor omgjort til en kirke. Derfra er det arabiske navnet Deir el-Medina («byens kloster») avledet.[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8c/Sfec-luxor-2010-03-_043.jpg/640px-Sfec-luxor-2010-03-_043.jpg)
På den tiden da verdens aviser var opptatt med Howard Carter oppdagelse av Tutankhamons grav i Kongenes dal i 1922, begynte en gruppe ledet av Bernard Bruyère de arkeologiske undersøkelsene av dette stedet.[4] Dette arbeidet førte til et av de mest gjennomdokumenterte redegjørelser av samfunnslivet i oldtidens verden som strakte seg over nær 400 år. Det finnes ikke et sammenlignbart sted hvor organisasjonen, sosial samhandling, arbeid og leveforhold i et samfunnet er dokumentert i tilsvarende grad.[5]
Stedet er lokalisert på vestbredden av Nilen, tvers over dagens moderne by Luxor.[6] Landsbyen ligger på en naturlig formet område lik et amfiteater og er innenfor kort gangavstand fra Kongenes dal i nord, gravtemplene i øst og sørøst, med Dronningenes dal i vest.[7] Landsbyen kan ha blitt bygget avskjermet fra den generelle befolkningen for å bevare diskresjon i hensyn til det følsomme arbeidet med gravene.[8]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Statuetta_di_Kha_KTO_0087.tif/lossy-page1-640px-Statuetta_di_Kha_KTO_0087.tif.jpg)