20. egyptiske dynasti
From Wikipedia, the free encyclopedia
20. egyptiske dynasti var det tredje og siste dynasti av faraoer som hersket i Egypt i tiden 1189 til 1077 f.Kr. i den epoken som kalles det nye rike som varte fra 1186 f.Kr. og fram til 1069 f.Kr.[1] 19. dynasti og 20. utgjør til sammen en epoke som også kalles Ramsesperioden. 20. dynasti ble etablert av Setnakhte. Den farao som markerte seg som det største navnet var Ramses III, som hadde sin forgjenger Ramses II den store som forbilde.
Dynastiet er kjent for sin systematiske og tildels offentlige sanksjonerte plyndring av de kongelige gravene i Kongenes dal. Dette ble gjort som en følge av et økonomisk sammenbrudd. Dels betydde sammenbruddet at man ikke lenger kunne vokte gravene, slik at gravplyndrere fikk fritt leide, og dels betydde det at man så at det kunne være hensiktsmessig å tilegne seg de store skattene som hadde fulgt tidligere konger i graven. Plyndringen skjedde særlig under de siste kongene.
I perioden ble Egypt rammet stadig hyppigere av tørke, noe som ble ekstra problematisk fordi Nilens årvisse oversvømmelser var mindre enn vanlig. Dette førte til hungersnød, som i sin tur førte til uro og korrupsjon. Dermed var faraos muligheter sterkt begrenset. Dynastiets siste konge, Ramses XI, var så svak at Amuns yppersteprest i realiteten styrte Øvre Egypt, mens Smendes styrte i Nedre Egypt og grunnla det 21. dynasti.