Teben (Egypt)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Teben (Niwt;[1] gresk Θῆβαι, Thēbai; arabisk: طيبة, Ṭībah; dagens Luxor) var Egypts administrative og religiøse sentrum i store deler av Mellomriket helt frem til gresk-romersk tid. Teben, som i dag er forsvunnet, var det greske navnet. Byen lå rundt 800 km sør for Middelhavet på østbredden av elven Nilen innenfor dagens moderne by Luxor. Tebens nekropolis lå ved siden av på vestsiden av Nilen.
Teben og Kongenes dal | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Egypt | ||
Sted | Luxor | ||
Innskrevet | 1979 | ||
Kriterium | I, III, VI | ||
Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
Referanse | UNESCO nr. 87 | ||
Byen var dominert av det store Karnaktempelet tilegnet guden Amon (samt Mut og Khonsu) og det noe mindre Luxortempelet. En sfinksgate knyttet de to templene sammen. På vestbredden lot konger seg begrave i den første halvdel av Mellomriket, og særlig under Det nye riket da gravene i Kongenes dal ble bygd. Foruten gravene i Kongenes dal er det embetsmannsgraver og dronninggraver i klippene langs vestbredden. I tillegg til gravene oppførte kongene også templene på vestbredden som var tilegnet den enkelte (døde) konge sammen med de viktigste gudene i Teben, særlig Amon. Under jevnlige festivaler ble statuer av guder fraktet i båt fra Karnak over Nilen for å besøke østbreddens templer.