Mut
gammelegyptisk modergudinne / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mut (også transkribert som Maut og Mout) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi er en modergudinne med tallrike aspekter som endret seg over flere tusen år med kulturhistorie. Hun ble betraktet som opphavsgudinne, assosiert med vannene som alt ble født fra via partenogenese, populært kalt «jomfrufødsel», det vil si reproduksjon, uten at en hann har vært involvert. Hun var gudinnenes gudinne og herskerinnen av himmelen, framstilt som en kvinne med gribbehette og med dobbeltkronen, noe som var direkte forbundet med Amon.
Mut i hieroglyfer | |||||
---|---|---|---|---|---|
Mut |
| ||||
Mut med dobbeltkronen og en kongelig grippehette som knyttet henne til Nekhbet. |
Hennes navn, som ble skrevet med hieroglyftegnet «gribb», betyr «mor», og henspiller på morsrollen. Fra og med 18. dynasti betraktet man Amon og Mut også som kongens foreldre. Kongene av Egypt støttet dyrkelsen av henne på eget vis for å framheve deres egen autoritet og rett til å herske via en tilknytning til Mut. Som «herskerinne av Asheru» hadde sin egen kultplass ved Karnak med en halvmåneformet innsjø eller dam. Der ble hun framstilt i skikkelse av en løve, og ble således nært tilknyttet andre gudinner assosiert med gribber og løver, som Nechbet, Wadjet, Sakhmet og Bast.[1]