Christian Langaard

Knud Christian Langaard (1849–1922) var en norsk forretningsmann og mesén (velgjører for kunsten), kjent for å ha ledet Frydenlunds Bryggeri fra 1891 til 1916 og for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.

Christian Langaard
Født		Knud Christian Langaard 5. aug. 1849[1][2][3] Christiania (Norge)
Død		31. aug. 1922[1][2][3] (73 år) Christiania (Norge)
Beskjeftigelse		Bryggerimester, kunstsamler, filantrop, forretningsdrivende
Far		Mads Ellef Langaard
Barn		Johan Henrik Langaard Knut Christian Langaard
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden
Christian Langaard på Commons

Bryggeridrift

Christian Langaard var sønn av Mads Langaard (1815–91), grunnleggeren av Frydenlunds Bryggeri. Etter å ha utdannet seg som handelsmann i Norge studerte han fra 1870 til 1873 ved den bayerske bryggeriskole i tyske Freising. I 1873 ble han soussjef i bryggeriet og, etter farens død i 1891, også medeier og ny leder for bryggeriet og Follum tresliperi. Ved siden av dette ble han etter hvert medeier og til dels leder i en rekke andre større industriforetak, og blant annet styremedlem fra 1889 til 1910 i Christiania Smørfabrik,^[4] opprinnelig kalt Aug. Pellerin et fils etter den franske smørekspert og kunstsamler Auguste Pellerin (1853–1929).^[5] Langaard ga seg som leder av Frydenlund i 1916 og ble etterfulgt av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) som i 1891 hadde stiftet det bergenske Hansa bryggeri.

Kunstvenn

Langaard var i mange år formann i Kristiania kunstforening (etablert 1836) og styreformann i Kunstindustrimuseet (innviet 1903). For Nationaltheatret (åpnet 1899) var han styremedlem fra 1889 og gjennom byggeperioden. På sin egen 60-årsdag i 1909 forærte han en stor samling gamle figurtepper til Kunstindustrimuseet, som i 1923 testamentarisk overtok hans samlinger av sølvarbeider, møbler, porselen og andre saker. Langaard, som fra 1916 satt i Nasjonalgalleriets råd, testamenterte galleriet sin samling av flamske og hollandske mestere. Han var med på å stifte «Nationalgaleriets Venner» i 1917 og «Foreningen for fransk kunst» i 1918.

Familie

Dahls gate 32 som Christian lot oppføre 1896–98. Arkitekt var Harald Olsen.

Han var sønn av Mads Langaard (1815–91) og Lovise Jakobine Knudsen (1824–1904). Han bodde i 1865 Lille Parkvei 3 i «Grottebakken», etter Christians morfar, salmaker Knud Knudsen (1805–73), som også eide nr. 5. I 1877 giftet Christian seg med sin kusine, Ellevine (Ella) Marie Langaard (1857–90), datter av farbroren Conrad Langaard (1823–97), som laget tobakk. De flyttet fra Grottebakken til Universitetsgata. Blant deres barn:

• Lovise Langaard (1878–1966), gift 1901 med grosserer Christian Theodor Radich (1873–1942)
• Mads Conrad Langaard (1881–1950), rittmester, gift 1909 med operasangeren Borghild Bryhn (1884–1939) som virket ved Nationaltheatret 1909–16
• Andrea Langaard (1883–) gift 1911 med botaniker og Roma-ambassadør Jørgen Brunchorst (1862–1917)
• Knut Christian Langaard (1886-1965), gift første gang med Elisif Fearnley (1889-1954), og andre gang (cirka 1928) med skuespilleren Ingrid (Linge) Cappelen (1905-1981)^[6]

Christians kone døde i 1890. Faren døde i 1891 og Christian og barna overtok eiendommen Rolighed på Langaardsløkken som faren hadde kjøpt i 1877. Christian giftet seg igjen i 1894 med Anna Louise Paaske (1858–1949). Familien flyttet i 1898 inn i den nybygde villa med adresse Professor Dahls gate 32, som erstattet det gamle våningshuset på Langaardsløkken. Her fikk han også plass til kunstsamlingene sine. Blant deres barn:

• Johan Henrik Langaard (1899–1988) ble kunsthistoriker, fra 1929 ansatt ved Nasjonalmuseet. Gift 1944–48 med kunsthistoriker og Edvard Munch-kjenner Ingrid Lindbäck Langaard (1897–1992).

Utmerkelser

• 1914 St. Olavs Orden, kommandør i første klasse
• den spanske Isabella den katolskes orden
• ridder av den danske Dannebrogsordenen
• ridder av den svenske Vasaordenen
• ridder av den franske Æreslegionen