Bluegrass
stilretning innen countrymusikk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bluegrass er en stilretning innen countrymusikk som i likhet med annen country er en videreutvikling av oldtimemusikken fra Appalachene i USA. Bluegrass er også inspirert av musikken som svarte slaver og frigjorte slaver tok med seg, delvis via jazz, blues og gospel. Tradisjonell bluegrass spilles med akustiske strengeinstrumenter, ofte i meget høyt tempo. Den ble utviklet av Bill Monroe (1911-1996) og hans band Blue Grass Boys fra sent i 1930-årene av – etter hvert også av utbrytere fra dette bandet og andre artister. I sin opprinnelige form spilles bluegrass med mandolin, fele, banjo, gitar og kontrabass – også dobro godtas innen tradisjonell bluegrass.[1] Sammen med koringen (harmonier) i refrenget gir denne kombinasjonen av instrumenter et karakteristisk lydbilde, tross stort mangfold innen bluegrass.
Bluegrass | |||
---|---|---|---|
Opprinnelse: | Gospel, Oldtime (særlig «string bands»), tidlig country, blues, jazz. | ||
Sted og tid: | 1940 (1935?)-1945 i USA | ||
Vanlige instrumenter: | Banjo – fele – gitar (el. dobro) – kontrabass – mandolin – vokal – bakgrunnsvokal (harmonier) | ||
Sjangerslektninger | |||
Newgrass - Redgrass - Dawg - Rockabilly - Folk |
Improvisasjoner er typisk for bluegrass. Vanlig er også et trefinger-banjospill som er eldre enn den egentlige bluegrass, men som så ble plukket opp og perfeksjonert av Earl Scruggs (Scruggs-stil), Don Reno, Bill Keith og deres etterfølgere. Bluegrass ble og blir ofte fremført i et halsbrekkende tempo.
Betegnelsen bluegrass stammer fra Bill Monroes countryband The Blue Grass Boys, som igjen tok navn etter The Bluegrass State (Kentucky). I USA brukes bluegrass om flere gressarter i slekten rapp (Poa).
I tillegg til tradisjonell bluegrass finnes en rekke former for bluegrass eller bluegrasslignende musikk – dels med lokalt, etnisk eller nasjonalt tilsnitt, dels med bruk av instrumenter som ikke fantes i den opprinnelige bluegrass.