Biblioteca Ambrosiana
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det ambrosianske bibliotek (italiensk: Biblioteca Ambrosiana, latin: Bibliotheca Ambrosiana) er et historisk bibliotek i Milano i Italia. Biblioteket ble grunnlagt av kardinal Federico Borromeo, åpnet i 1609 [1][2] kort etter det bodleianske bibliotek, og anses være det første allmene bibliotek på det europeiske kontinent [3][4].
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Biblioteca Ambrosiana | |||
|---|---|---|---|
| Milano | |||
| |||
| Bibliotekstype | Biblioteca di conservazione, arkiv, privatbibliotek | ||
| Størrelse på samling | 1 550 000 item, 1 600 000 item, 40 000 item, 1 400 000 bind, 3 000 item | ||
| Arkitekt | Francesco Maria Richini, Fabio Mangone, Giacomo Moraglia | ||
| Etablert | 1607 | ||
| Årlig besøkstall | 1 817, 1 577 | ||
| Nettside | www | ||
 Biblioteca Ambrosiana 45°27′49″N 9°11′09″Ø | |||
Biblioteket ligger ved Piazza Pio XI nær Chiesa di San Sepolcro (Den hellige gravs kirke) i det sentrale Milano. Den eldste delen er Sala Federiciana bygd i 1603 og øvrige er Sala della Rosa, Sala Hiemalis og Sala di Lettura.
Det ambrosianske bibliotek rommer også Pinacoteca Ambrosiana, bibliotekets pinakotek (kunstgalleri), som er i samme bygning.
Biblioteket ble grunnlagt i 1602 [1] av kardinal Federico Borromeo. Det skulle våre åpent for forskere og så rikt utstyrt at det skulle kunne tjene som et katolsk bbolberk i motreformasjonens tjeneste mot de traktater som ble produsert fra protestantiske trykkerier.
Kardinal Borromeo samlet bøker fra sin bekjentskapskrets og sendte også ut folk i Europa, fremst til Frankrike, Grekenland og Spania og till Midtøsten, fremst Egypt og Syria [5] for å erverve bøker. Ytterligere samlinger ble skjenket av benediktinerordenens kloster i Bobbio i det norlige Italia og fra cistercienserordenen. Et stort tilskudd kom i år 1608 ved innkjøpet av deler av paduaeren Gian Vincenzo Pinellis private samling på ca 700 bind, kjøpt av Borromeos representant Fabio Leuco under en auksjon.
Den første bygningen Sala Federiciana ble tegnet av arkitekten Fabio Mangone og skulptøren Dionigi Bussola [5]. I 1603 startet byggingen av det egne bibliotekshuset under ledelse av Francesco Maria Richini og Lelio Buzzi.
Biblioteket er oppkalt etter en tidligere biskop av Milano, Ambrosius, en kirkefader, kirkelærer og senere helgen innen den katolske kirke [2].
Den 8. desember 1609 [1][3][4] ble det biblioteket åpnet for allmenheten.
Borromeo planla fra begynnelsen av å knytte et kollegium av 16 akademikere innen forskjellige spesialiteter til biblioteket som skulle spre konnskap om bibliotekets verker. Manglende økonomi innskrenket imidlertid dette kollegium til noen få medlemmer under navnet Doctores bibliothecæ Ambrosianæ [1].
I 1611 begynte man på tilbygg til biblioteket.
I 1618 innrettet de kunstgalleriet Pinacoteca Ambrosiana av Borromeo [6] med ca 250 malerier. I 1621 ble det også innstiftet et kunstakademi ved biblioteket der kunstneren Giovanni Battista Crespi ble første forstander [7].
I 1863 besøkte Anders Uppström biblioteket for å her studere de gotiske ambrosianske håndskrifter (Codex Ambrosiano); disse studier førte i 1868 til den posthumt utgitte Codices gotici ambrosiani.
På slutten av 1800-tallet omfattet samlingene ca 160 000 bøker og ca 8 000 manuskripter.
Under Andre Verdenskrig ble bygningen skadet av bombinger i 1943 [7] men ble reparert i 1952.
Årene 1990 til 1997 gjennomgikk hele bygningen en omfattende restaurering [7].
Sjefsbibliotekaren, tradisjonelt kalt chiamati Dottori, har alltid vært en mann og gjennom årene har en lang rekke personer hatt denne tittel. Blant disse kan nevnes historikeren Giuseppe Ripamonti, historikeren Ludovico Antonio Muratori, historikeren Giuseppe Antonio Sassi, kardinal Angelo Mai og Achille Ratti som senere ble pave Pius XI [2].
I september 2007 tiltrådte sjefsbibliotekaren biskop Franco Buzzi.
Biblioteket
Bibliotekets samling omfatter i dag nesten 1 million bind med ca 900 000 bøker, 3 000 inkunabeler, 12 000 håndskrifter og 35 000 manuskript [8].
I samlingene finnes en rekke historiske originaleksemplarer, deriblant kan nevnes:
- Antiphonarium Benchorense fra 500-tallet, klosterskrifter fra Irland
- Bobbio Orosius, fra 400-tallet, skrevet av Paulus Orosius
- Canone Muratoriano fra 400-tallet, eldste bevarte Bibelkanon
- Codex Ambrosiano, fra 600-tallet, samlede bibelskrifter
- Hele 1119 blad av Codex Atlanticus fra 1480-tallet, en samling av Leonardo da Vincis tegninger, skjenket av Galeazzo Arconati i 1637
- De Divina Proportione fra 1497, skrevet av Luca Pacioli, med tegninger av Leonardo de Vinci
- De Prospectiva Pigendi, fra 1480-tallet, skrevet av Piero della Francesca
- 51 fragmenter med 58 miniaturer fra Ilias Picta, fra 500-tallet, en illustrert Iliadeversjon
- Den pinelliske håndskriftsamling, antikke manuskripter og bøker
- Peshitta, en syriansk bibel fra 1500-tallet
- Autografer av Petrarca, Giovanni Boccaccio, Ludovico Ariosto, Galileo Galilei, Giuseppe Parini, Alessandro Manzoni og den milanesiske dikter og sosialkritiker Carlo Porta
Pinakoteket
Pinakotekets samlinger omfatter idag ca 12 000 bilder och teckningar [9] deriblant er arbeider av:
Federico Barocci, Sandro Botticelli, Caravaggio, Leonardo da Vinci, Albrecht Dürer, Bernardino Luini, Tizian og Rafael [1][6].
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
